- Sannheten om Vladimir Putin - 21.09.2006
- Sirkusartister - 06.09.2006
- Fabricating Terrorism - 06.06.2006
Statsminister Tony Blair klarte det ingen av hans partiforgjengere gjorde; nemlig å bli gjenvalgt for en tredje periode. Likevel fikk Labour sin laveste oppslutning på åtte år.
Labour partiet i Storbritannia sikret seg 356 plasser i ”Underhuset” ved valget nylig. De konservative hadde fått 197 og Liberaldemokratene 62. For regjeringspartiet smaker denne historiske seieren bittersøtt og spørs om den var verdt sin pris; Labour sank til sin laveste oppslutning på flere år og valgresultatet var selve bekreftelsen på Blairs nedadgående popularitet. Resultatet gir resultatsving til fordel for de konservative på 3% og fornyet selvtillit for et parti som i 2001 lå i gjørma.
Hva så med Tony Blair? Mannen som for åtte år siden kom inn som en politisk virvelvind, og som fikk så og si hele nasjonen med seg, har nådd bunnen i sitt lederskap. Takket være Irak-skandalen og en regjering som i de senere årene er blitt oppfattet som stadig mer autoritær og makthungrig er det færre enn noensinne som har tro på Tony Blair, både blant folk flest og i eget parti. I det som blir hans vanskeligste regjeringsperiode får statsministeren det veldig tøft med å gjenvinne folks tillit og samtidig få et stadig mer opprørsk parti til å elske ham igjen.
Liberaldemokratene og de konservative gikk sterkere frem enn ventet. Førstenevnte fikk nyte stort av ”anti-Blair-effekten”, spesielt i valgkretser i nord-engelske og skotske storbyer, hvor Labour vanligvis har hatt god oppslutning. De konservative vant tilbake flere av valgkretsene som de mistet i London under valget i 1997. I det hele tatt så er det politiske landskapet gått tilbake til samme spor som før ”the Labour landslide”. Flere tradisjonelle torykretser i sør, som den gang stemte på Labour i håp om positive forandringer, kler seg igjen i blått og viser sin klare misnøye med de åtte årene med Labour-politikk. Her gikk typiske toryargumenter som svakere skoleverk, økt kriminalitet og for mye ulovlig innvandring hjem hos folk.
Landets etniske minoriteter ble også mobilisert, som oftest til fordel for Labour og liberal-demokratene. Stemmene fra de etniske mindretallsgruppene var mer avgjørende nå enn i forrige valg, etter som denne gruppen ble mobilisert i sterkere grad enn i 2001. Toryenes flørt med innvandrer-skeptisk retorikk i valgkampen, samt ønsket om å hindre ytre høyre (i særlig grad partiet BNP) i å få flere stemmer kan ha økt valgdeltakelsen i år. Hele 47 % flere minoritetskandidater stilte også til valg i år i forhold til 2001.
Hva så med de neste 4-5 årene? Toryenes leder har varslet at han vil fortsette fram til neste valgkamp, til tross for at han vil være nær gjennomsnittlig norsk pensjonsalder. Labour vil også mønstre forandringer. Innenfor Whitehall-miljøet spekuleres så hvem som kan overta for en sliten og ideuttørket Tony Blair. Mest sannsynlig er navnet Gordon Brown. En mulig Brown-regjering vil fokusere i enda større grad på toleranse og sosial utjevning, og i mindre grad være mottagelig for press fra f.eks USA. Mange velgere har fått avsmak for Blair siden de har oppfattet ham som en lydig hund for Bush, og USAs president vil neppe få samme godviljen hos en såpass rabiat venstrepolitiker som Brown.
