– Vi spurte ungdommene i utvalget om hvorvidt de er medlemmer nå, om de har vært medlem tidligere og har sluttet, eller om de aldri har vært medlem i idrettslag, fritidsklubb/ ungdomshus, hobbyforeninger, speideren, partipolitiske ungdomsorganisasjoner, saksorienterte politiske ungdomsorganisasjoner, humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, innvandrerorganisasjoner for ungdom og innvandrerorganisasjoner for voksne, sier Friberg Jon Horgen, som er forskeren bak rapporten.
Resultatet viser at innvandrerungdom generelt er mindre aktive i organiserte aktiviteter. Unntaket er iranske og afrikanske jenter, som kommer på toppen når det gjelder å delta i organiserte aktiviteter.
African Youth i Norge har 300 medlemmer der over 60 % av medlemmene er jenter.
– Afrikanske jenter er spesielt ressurssterke, har mange meninger, kreativitet og kan derfor aldri betegnes som passive. Vi har reagert på fremstillingen av bildet i media av afrikanske ungdommer som passive. Vi er glad for at dette har kommet fram nå, sier Thomas Prestø, talsmann for Afrikan Youth.
– Afrikan Youth er 100 % brukerstyrt, slik at det er ungdommer selv som styrer det hele, uttaler osv. Vi har teatergrupper, poesigruppe, leksehjelpsgruppen ”Super hjernen” og shaka-gruppe som jobber politisk. Mange av deltakerne på disse aktivitetene er jenter, forklarer han.
Latinamerikanske
gutter mest aktive
Når det gjelder gutter, er latinamerikanske gutter mest aktive. De deltar faktiske i mye større grad enn nordmenn i organiserte aktiviteter. Så mye som 78,6 % av guttene deltar i organiserte aktiviteter.
Det er liten forskjell mellom gutter med norsk og ikke-vestlig bakgrunn når det gjelder trening på helsestudio. Det er flere gutter med ikke-vestlig bakgrunn enn norske som driver med uorganiserte sportsaktiviteter sammen med venner.
Pakistanske jenter minst aktiv
Særlig jenter med bakgrunn fra land som Marokko, Vietnam, Pakistan og Irak som skiller seg ut med lav andel organisasjonsmedlemmer. Blant ungdom med pakistansk bakgrunn, som er den klart største av de ikke-vestlige landgruppene, er det bare litt over 28 % av jentene som oppgir at de er med i en forening eller organisasjon, mot over 70 % blant jenter med norsk bakgrunn.
Nesten halvparten av elevene med norsk bakgrunn er med i et idrettslag, og de aller fleste har vært medlem tidligere. Dette gjelder både gutter og jenter, selv om det er litt høyere deltakelse blant guttene.
– De pakistanske ungdommene skiller seg ut med meget lav deltakelse og store kjønnsforskjeller. Blant jentene med pakistansk bakgrunn er det bare 3,8 % som oppgir at de er med i idrettslag. Et flertall av de andre ikke-vestlige jentene har heller aldri vært medlem i et idrettslag, men deltakelsen er høyere både for gutter og jenter for andre ikke-vestlige i gjennomsnitt, forklarer Horgen.
De pakistanske jentene som deltar i organisasjoner gjør det hovedsakelig i religiøse organisasjoner og i frivillig arbeid.
– Noen flere ikke-vestlige gutter fra andre land enn Pakistan oppgir at de går på fritidsklubb regelmessig, men også blant disse er det mange som har sluttet. Når det gjelder fritidsklubber, deltar dessuten jenter med annen ikke-vestlig bakgrunn enn Pakistan i nesten like stor grad som ungdom med norsk bakgrunn, sier Horgen
Økonomiske barrierer
Minoritetsungdommene ønsker altså å delta i organiserte fritidsaktiviteter. De ser fordelene ved å delta i ungdomsorganisasjoner, både når det gjelder å få venner, tilegne seg kunnskap og ferdigheter og med tanke på senere jobbsøking. Økonomiske og kulturelle ressurser er ikke jevnt fordelt i befolkningen, og innvandrere har i gjennomsnitt både lavere inntekt og utdannelse enn den øvrige befolkningen.
– Våre funn tyder på at dette har en del å si, men at det ikke alene kan forklare forskjellene i deltakelse som vi finner mellom ulike etniske grupper, sier han.
– Hvor inkluderende og åpne organisasjonene selv er ovenfor de gruppene som deltar lite kan ha noe å si. Rekruttering til organiserte fritidsaktiviteter skjer gjerne gjennom venner og uformelle nettverk. I de gruppene som deltar minst er det også langt flere som oppgir at de ikke tror de passer inn blant de andre som er med i de organiserte fritidsaktivitetene og at ingen har spurt dem, som grunner til at de ikke deltar i noen aktiviteter. Selv om det totalt sett ikke er mange som oppgir dette som grunnen til at de ikke er med, tyder dette på at organisasjonene har et visst rekrutteringspotensial ved å være mer inviterende ovenfor marginaliserte grupper.
Den lave deltakelsen kan være knyttet til mer kulturelt betingede egenskaper ved de ulike minoritetsgruppene og foreldrenes holdninger til barnas bruk av sin fritid. Det kan være vanskelig å delta i organiserte fritidsaktiviteter dersom familiens forventninger i liten grad passer overens med den norske modellen for fritid og sosialt samvær, i følge rapporten.
– Foreldrenes holdninger til barnas deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og skolerelaterte sosiale aktiviteter har på den ene siden sammenheng med forskjellige kulturelle tradisjoner i forhold til kjønnsroller og grad av kontroll over ungdoms privatliv. På den andre siden virker det som et spørsmål om kunnskap og trygghet. Mange foreldre virker usikre på hva som egentlig foregår, særlig når jentene er med på fritidsaktiviteter, avslutter Horgen.
UNDERSAK
– Foreldres deltakelse er viktig
– Foreldrenes motivasjon er viktig for å aktivere barna. Tamilske foreldre bruker mye tid på barna, og følger dem ofte til forskjellige aktiviteter som vi arrangerer, sier Kasinathan Nirmalan, koordinator for Tamilsk Ressurs- og veiledningssenter (TRVS). Skolen har tilknyttet over 600 barn og unge, og tilbyr undervisning i språk, dans, leksehjelp og mye annet.
Han tror språkproblemer kan være et hinder for at foreldre fra andre etniske grupper ikke deltar like mye. – Når mor ikke snakker norsk er det far som må følge barna til de aktiviteter som barn deltar i. Vi har opplevd at barna vegrer seg for å ta med mor eller far som ikke snakker norsk, forklarer Nirmalan.
– Som alle andre foreldre er tamilske foreldre også opptatt av barnas framtid, men kanskje litt mer enn andre grupper, tror han.
FAKTA
– Langt færre ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn er medlemmer i organisasjoner eller foreninger. Blant de som er medlemmer er ungdom med norsk bakgrunn oftere medlemmer i flere organisasjoner.
– Jenter med bakgrunn fra land som Marokko, Vietnam, Pakistan og Irak har særlig lav andel organisasjonsmedlemmer.
– Unntaket er frivillig arbeid. Blant jentene med ikke-vestlig bakgrunn som er med i organisasjonene ser vi at det er flere som har arbeidet frivillig enn det er blant guttene med ikke-vestlig bakgrunn.
– Langt flere ungdommer med norsk bakgrunn enn med ikke-vestlig bakgrunn er aktive i idrettslag. En del gutter med ikke-vestlig bakgrunn deltar, men de ikke-vestlige jentene deltar lite og jenter med pakistansk bakgrunn er nærmest totalt fraværende.
– De fleste pakistanske jenter som deltar i organisasjoner deltar i religiøse foreninger.
– Gutter med pakistansk og annen ikke-vestlig bakgrunn er like aktive som gutter med norsk bakgrunn når det gjelder å drive med trening og sportsaktiviteter utenom idrettslagene på helsestudio og i uorganiserte aktiviteter sammen med venner. For jentene er det annerledes. Jenter med pakistansk bakgrunn deltar nesten ikke i sportsaktiviteter, verken i eller utenom idrettslagene. Jenter med annen ikke-vestlig bakgrunn deltar også mindre i uorganiserte sportsaktiviteter enn andre ungdommer.
– Ungdom med ikke-vestlig bakgrunn er i mye større grad enn andre ungdommer forhindret fra å delta i skolerelaterte sosiale aktiviteter. Både når det gjelder dagsutflukter med skolen, leirskole eller lengre skoleturer og skolefester eller andre tilstelninger oppgir ungdom med ikke-vestlig bakgrunn at det oftere hender at de ikke har mulighet til å delta. Her er det pakistanske gutter som skiller seg ut ved i størst grad å være forhindret fra å delta.
