Foto: Kristian Mendoza
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Jeg flasher med noen fjernlys i tåke
Jeg lager stillheten i bråket…
Med sin nye singel «Fjernlys» signaliserer den halvt norske, halvt thailandske Linda Vidala at hun er en artist som vil bli sett og som vil skille seg ut i kakofonien.
Jeg kan jo finne på å skrive noe, og så spiller jeg det inn i studio, og tenker «oi, kan jeg si det?»
Veien mot scenen
Interessen for musikk har alltid vært stor for Vidala, til tross for at det var lite som tydet på at det var rapartist hun skulle bli i oppveksten.
– Jeg har alltid drevet med musikk, men det begynte vel egentlig med at jeg spilte på mamma sitt keyboard. Jeg drev også med dans helt til jeg begynte i korps som trommespiller i seksårsalderen.
Det var ikke bare interessen for musikk som tidlig meldte sin ankomst. Trangen til opptre har også alltid vært til stede.
– Jeg pleide å snu skittentøyskurven opp ned på gulvet å stå oppå den synge og opptre. Jeg var veldig glad i å lage show for de voksne og jeg pleide å annonsere opptrednene mine og å selge billetter, ler hun.
Som for de aller fleste ble ungdomstiden en overgangsperiode for Vidala der A1-plakatene ble byttet ut til fordel for Nirvana, Queens of the Stone Age og Foo Fighters. Korpset måtte vike for rockeband.
– Det var vel Avril Lavigne som startet det, da hun kom med låten «Sk8tr Boi» og sto på rullebrett og gikk i saggete bukser. Da begynte jeg å få øynene litt opp for den kulturen. Etter hvert begynte jeg også å høre mye på Kanye West og Pharell. Så i ungdomstiden ble det mye rock, punk og hiphop. Da var det den type musikk som var greia.
Flyttet til Oslo som 16-åring
Kun 16 år gammel flyttet Vidala fra Eidsvoll til storbyen Oslo hvor hun begynte å henge i hiphop-miljøet. På dette tidspunktet var det allikevel ikke en karriere som rapartist som lå på ønskelista, det var heller en karriere innen popmusikken som lokket.
– Jeg hørte mye på mye rart, men akkurat da så ville jeg gjøre pop. Så da var jeg i studio og lagde låter med noen produsenter der. Jeg kom inn til musikkollektivet Pass It blant annet, hvor en av produsentene lærte meg masse. Så i den perioden eksperimenterte jeg mye i studio.
Eksperimenteringen ledet etter hvert til debuten som popartist i 2012 med singelen «World Peace (It’s our house)». Til tross for fire singler, et samarbeid med Mira Craig, innspilling av musikkvideoer, samt skryt for kvaliteten på låtene, uteble suksessen for Vidala.
– Det var i pop-perioden at jeg begynte å studere musikkdesign på Norges Kreative Fagskole. Jeg hadde på det tidspunktet produsert musikk siden ungdomstiden. Det var mest for å få det ned på papir, ettersom det ikke var noen som trodde på at jeg produserte og kunne ting. Det var veldig få som fikk det med seg og tenkte at jeg var flink på det.
Da Vidala fant rappen
Vendepunktet i musikkarieren kom i 2014 da hun ble invitert på en rap-workshop av gruppen Mamacitas.
– Før det hadde jeg kun rappet på russelåter som jeg hadde blitt hyret inn til å lage, og tok det ikke sånn veldig seriøst. Det var ingen av gutta som jeg hadde hengt med som hadde nevnt for meg i det hele tatt at jeg burde rappe eller tenke på det, selv om jeg tilbrakte mye tid med dem i hiphop-miljøet. Jeg var jo hun som lagde popmusikk.
Resultatet av samarbeidet ble singelen «Skitzo» og allerede på første liveopptreden med sangen, falt bitene på plass for Vidala.
– Vi opptrådte på Grønland, husker jeg. Da hadde jeg ingen nervøsitet, jeg bare gledet meg og tok meg selv i å tenke at «oi, dette var annerledes». Fordi når jeg sang på engelsk, var jeg nervøs for uttale og for å ikke treffe tonen riktig når jeg sto på scenen. Med rapp derimot er det ikke like mye synging, det er mer rytmisk. Så det ga meg en litt annen frihet enn det jeg hadde kjent på før. Jeg følte at jeg hadde ting på stell når jeg kom opp på scenen. Jeg følte at jeg kunne det her. Så da begynte jeg å tenke at jeg kanskje skulle bytte litt om å gjøre det her istedenfor.
Opplevelsen ga altså mersmak for Vidala som kort tid etter begynte å sette spørsmålstegn ved popkarrieren.
– Pop-tiden bar jo et visst preg av det jaget etter å være det man tror man skal være, så jeg begynte å tenke: “Hvorfor synger jeg på engelsk? Hvorfor vil jeg ut å bli kjent i den store verden? Hva ligger bak dette?” Jeg begynte rett og slett å reflektere over det og skjønne at det er musikken som skal være i fokus og at jeg skal kose meg. Ikke det at jeg skal prøve å være noe, prøve å oppnå noe. Så jeg ga litt blaffen i å prøve egentlig og bare lagde musikk – og det fungerte, sier hun lattermildt.
Ser rappen som en fri arena
For Vidala har livet etter debuten som rapper i 2014, og spesielt etter soloutgivelsene, snudd tilværelsen på hodet. Fra A4-livet ble hun plukket ut som demoartist til By:larm i 2017, har signert med Universal, ble nominert til årets forbilde av Norsk Tipping og har gitt ut flere singler, deriblant braksuksessen «Bængshot» feat. KingSkurkOne (2017) som streamet til platina og sikret den unge rapperen en Spellemannsnominasjon.
For Vidala er den mye omdiskuterte singelen «Bængshot» en humoristisk låt som ga henne muligheten å sette ting litt på spissen.
– Jeg har jo vokst opp med to kulturer, den ordentlige og streite Bærums-biten på min fars side, og thaikulturen og buddhismen på min mors side, som handler mye om respekt og underkastelse for de eldre. For meg ble derfor rappen en arena hvor jeg får uttrykke meg fritt.
Ville flytte grensene
En måte å gjøre opprør mot egen oppdragelse var derfor å utvikle et alter ego. Gjennom Linda Longtime, merker Vidala at hun kan pushe grensene for hva hun kan si.
– Det er nesten som å gå inn i en rolle, som på en måte tillater deg å gi mye av deg selv, samtidig som det er noe man kan gjemme seg litt bak. Linda Longtime ble da min Slim Shady, som tør å si ting som setter deg litt ut. Jeg kan jo finne på å skrive noe, og så spiller jeg det inn i studio, og tenker «oi, kan jeg si det?»
Fremover vil Vidala navigere rap-verdenen både med og uten alter egoet i studio og på scenen.
– Det vil være en blanding av begge deler hele tiden. Alt er jo meg. Det vil alltid komme noen morsomme låter og noen litt mer seriøse og rolige låter.
Viser nye sider
Med den ferske singelen «Fjernlys» viser Vidala nok en gang nye sider. Den skiller seg ut fra de tidligere singlene som er mer humoristiske i stilen.
– «Fjernlys» er litt mer nedpå enn mine tidligere singler. Det var vel kanskje fordi jeg følte at jeg ville slippe noe litt annerledes. Nettopp fordi ting har vært så morsomt og tøysete, så hadde jeg lyst til å gi ut noe som kanskje er litt mer seriøst, og som vil gi de som hører på en annen hiphop til vanlig, et litt annet inntrykk av meg.
Nå håper Vidala å gi ut sin første skive senere i år, og den unge rapperen vet hva hun ønsker å få ut ut av album-debuten.
– Jeg vil jo at de som hører på musikken min skal kjenne seg igjen på en eller annen måte. Enten det er den party-siden eller den litt mer ensomme siden. Jeg tenker egentlig mer på at det skal føles ekte, og menneskelig rett og slett. Det er i hvert fall det jeg vil oppleve når jeg hører på en skive. Da vil jeg bli med på en liten reise fra første låta til den siste, hvor jeg føler at jeg har blitt litt kjent med artisten og uttrykket.
Fakta:
- Født i 1989, oppvokst på Haslum i Bærum og på Råholt på Eidsvoll. Flyttet til Oslo som 16-åring
- Har gitt ut fire singler som rapper: «Emma» (2016), «Rist» (2016), «Bængshot» (2017, med KingSkurkOne) og «Fjernlys» (2018)
- Mottok Statens ettårige kunstnerstipend som populærkomponist i 2017
