- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Det skriver Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).
Dommen Nathan saken slår fast at UNEs begrunnelse ikke gir tilstrekkelige holdepunkter for retten til å kontrollere om hensynet til barnets beste er forsvarlig vurdert og avveid mot de innvandringsregulerende hensyn.
– Dommen fastslår at UNE i den konkrete saken ikke har gjort godt nok håndverk og retten finner at vedtaket er ugyldig på grunn av feilene som er gjort. Dommen i Nathan-saken viser at UNE ikke er ufeilbarlige og det kan tenkes at UNE har gjort liknende og mangelfulle vurderinger av hensynet til barnas beste også i andre saker, skriver Martinsen i NOAS sin nettside.
Tingrettsdommen endrer ikke situasjonen for de over 450 barna med 3 år eller lengre botid på mottakene rundt omkring i landet.
– Viktig å tydeliggjøre
Tingrettsdommen har imidlertid ingen direkte betydning for hvordan andre saker om lengeværende barn skal vurderes. Dommen sier ikke noe om avveiningen mellom de innvandringsregulerende hensynene og barnets beste/barnets tilknytning. Dette har høyestrett allerede vurdert i en annen sak tidligere.
– Skal praksis endres i disse sakene, må utlendingsforskriftens § 8-5 tydeliggjøres. Regjeringen må klargjøre i forskrift hvor skillelinjene skal gå mellom opphold og avslag, sier Martinsen.
Det er altså politikere som kan endre situasjonen til andre asylbarn.
– NOAS oppfordrer derfor Regjeringen til å tydeliggjøre hvordan utlendingsforskriften om barnets beste og barnet tilknytning skal forstås. Denne tydeliggjøringen må komme i form av en forskriftsendring, og ikke gjennom noen tvetydige formuleringer i en Stortingsmelding, mener Martinsen.
