Adopterte Margrethe Sandvand følte seg verken hjemme i bunad eller i koreansk nasjonaldrakt. Derfor designet hun en drakt som kombinerer elementer fra begge.
I en undersøkelse gjort i forbindelse med nasjonaldagen på oppdrag fra VG kommer det i dag fram at nordmenn er svært konservative når det gjelder bunadsbruk. Det er fy-fy å blande vanlige plagg medd bunad, kommer det blant annet fram.
På ett punkt er nordmenn flest villige til å jukse: Kvinnebunader har ofte hodeplagg eller annet tilbehør som markerer om kvinnen er gift eller ikke. Her er det lov å velge fritt, mener et klart flertall i VGs spørreundersøkelse.
Jeg er takknemlig over at både Norge og Korea har formet meg.
– Det er jeg faktisk litt overrasket over. Men hvis du ser deg rundt på 17. mai, ser du veldig mange som ikke går med hele drakten. Hos mange sitter det veldig langt inne å ta på seg hodeplagg. Men da er ikke drakten komplett. Fra gammelt av var hodeplagget nesten det aller viktigste, sier Rudrud.
Forestillingen om at langt, flagrende hår er pent til bunad, er nemlig relativt ny.
– I gamle dager gikk gifte kvinner med skaut som dekket håret. Ugifte jenter hadde gjerne egne hodeplagg, eller i det minste oppsatt hår. Å gå med håret utslått var nærmest usømmelig, noe bare de prostituerte gjorde, sier Rudrud.
Margareth Sandvand begrunnet sin design-miks slik da Utrop intervjuet henne i 2007:
– Jeg er takknemlig over at både Norge og Korea har formet meg. Drakten tydeliggjør at jeg kommer fra Korea. Men den viser også at jeg er en norsk dame, at jeg har to identiteter som jeg ønsker å ivareta og bære fram i fremtiden, sier Sandvand.
