Foto: Privat
Uviljen til å dele velferdsgoder med folk utenfra betegnes gjerne som “velferdssjåvinisme”. Men hvor reelt og utbredt er dette fenomenet. Det har forskere på NTNU undersøkt etter å ha sammenlignet 27 OECD-land i en periode på over 19 år, fra 1990 til 2009.
– Det har de siste tiårene vært en alarmerende økning av høyreorientert nasjonalisme i Europa, sier Indra de Soysa, professor i statsvitenskap ved NTNU til gemini.no.
I Europa er det Sveits, Østerrike og Norge som har størst oppslutning om høyrepopulistiske og høyre-ekstreme partier. I Sveits og Østerrike er oppslutningen sterk. Norge ligger på tredjeplass.
Innvandrerne ses på som en gruppe som blir forfordelt med sosiale goder som andre har opptjent for dem.
– Innvandring ses ofte på som hovedgrunnen til sterk oppslutning om fremmedfiendtlige partier, sier Krishna Vadlamannati, postdoktor i statsvitenskap ved NTNU. Men det er ikke innvandringen alene som skaper oppslutning om fremmedfiendtlige partier. I mange land kan det være høy innvandring, og samtidig fravær av fremmedfiendtlige partier. Dette gjelder blant annet USA og New Zealand, sier han til gemini.no.
Ser på innvandrere som snyltere
Funnene viser at folk som bor i land hvor det er en sterk velferdsstat, og økonomiske friheten er mindre enn i andre land i utvalget, er oppslutningen om fremmedfiendtlige partier størst.
– I slike land blir innvandrere satt i gapestokken som snyltere. Istedenfor å se på innvandrerne som bidragsytere til skattekassa, ses innvandrerne på som en gruppe som blir forfordelt med sosiale goder som andre har opptjent for dem, sier de Soysa.
Dette står i sterk kontrast til land hvor den økonomiske friheten er stor, og det finnes få velferdsgoder. Her er det lite støtte til fremmedfiendtlige partier.
Balansen er ved 25 prosent
Han konkluderer med at en sterk velferdsstat er bra, men hvis velferden blir for stor, bringer den med seg en uønsket effekt: En økende gruppe blir fremmedfiendtlig. Smertegrensen ligger på en velferdspott som utgjør mer enn 25 prosent av et lands bruttonasjonalprodukt (BNP). Alle skandinaviske og nord-europeiske land har velferdsgoder som utgjør mer enn 25 prosent av BNP.
Forskningen er publisert som artikkel her.
