I en kronikk i Aftenposten går Katja Franko Aas og Nicolay B. Johansen gjennom argumenter for at dekningen av såkalt “asylkrim” i Aftenposten og NRK har vært preget av en uheldig språkbruk og gir et misvisende bilde av situasjonen. Begge kronikkforfatterne er professorer ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.
– Medieoppmerksomheten rettet mot kriminalitet begått av asylsøkere, samsvarer ikke med det vi vet om omfanget av problemet, skriver de to.
De minner om at selv om fenomenet er vanskelig å måle, viser den eneste grundige studien hittil at asylsøkere med sak til behandling ikke sto for mer enn rundt 1 prosent av den registrerte kriminaliteten i 2001.
Av 13 000 siktet for narkotikakriminalitet i 2011 var 152 nigerianske statsborgere. Det utgjør litt over 1 prosent.
– En oppdatert undersøkelse, bestilt av Utlendingsdirektoratet (UDI), er ennå ikke publisert. Men størrelsen på denne befolkningsgruppen er fremdeles så liten at tallene neppe er endret mye.
Del av en helhet
Professorene ønsker seg at mediene ser tallet på asylsøkere som er straffedømt i sammenheng med lovbruddsbildet og politiinnsatsen på dette feltet som helhet.
– Ifølge Aftenposten og politiet står vestafrikanske kriminelle for en «veldig stor del» av den synlige kriminaliteten. Av 13 000 siktet for narkotikakriminalitet i 2011 var 152 nigerianske statsborgere. Det utgjør litt over 1 prosent. Narkotikasalg på åpen gate er en synlig form for kriminalitet, spesielt når den utøves av mørkhudede menn. Men det er ikke tilstedeværelsen av asylsøkere eller andre utledninger som bestemmer størrelsen på narkotikamarkedet. Dette er ikke første gang at fokuset rettes mot problemer og grupper som er synlige i bybildet, men ikke nødvendigvis står for den mest alvorlige kriminaliteten. Erfaringene viser at et slikt fokus ikke nødvendigvis fører til en effektiv bruk av ressurser fra politiets side, skriver de.
