Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Avisens undersøkelser viser at de som flyktet fra Bosnia-krigen på 1990-tallet er like godt stilt som etniske nordmenn når det kommer til sysselsetting, utdanning og økonomi.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det i dag i 13.453 bosniske innvandrere og 3.708 norskfødte personer med bosniske foreldre i Norge, totalt 17.161. De fleste av disse er svært godt integrerte, mye takket være det åpne klimaet de kom til på en tid der «hele» Norge bestemte seg for å bidra solidarisk.
– På de vanlige indikatorene som sysselsetting, utdanning og selvhjulpenhet klarer de seg svært bra og på linje med resten av befolkningen. De utmerker seg også helt klart positivt sammenlignet med andre innvandrergrupper, også de som har vært lenger i Norge, sier Silje Vatne Pettersen, koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser i SSB, til Aftenbladet.
Flere tar utdanning
Ferske tall fra SSB viser at sysselsettingen blant bosniske innvandrere (67 prosent) er på nivå med resten av befolkningen (69 prosent). Og når det gjelder evnen til å klare seg selv økonomisk, ligger innvandrerne et lite hakk over befolkningen generelt.
– Her har vi integreringsvinnerne, sier NTNU-professor Berit Berg, som i lang tid har jobbet med Bosnia-flyktningene.
– Det var en entusiasme og en samtidighet når det gjaldt folk, kommuner, mottak og bosetting som gjorde at dette ble en suksesshistorie, sier hun videre.
