Foto: Claudio Castello
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Asghari, som kom enslig mindreårig asylsøker i 2003, sier han vil mest sannsynligvis gå rett i forvaring hos det iranske politiet etter en mulig overlevering på flyplassen i Teheran ved retur.
– Jeg vil havne rett i arresten. Politiet vil spørre hva jeg har gjort i Norge, sjekke utskrifter av ting som jeg har skrevet på sosiale medier og ikke minst ha en “samtale” om hvorfor jeg konverterte til kristendommen, noe som er et lovbrudd i Iran. Og det er også standard med tortur under disse avhørene.
En må nærmest være pastor for at norske utlendingsmyndigheter skal vurdere asyl.
Asghari bor fortsatt i Norge, under utvisningsfare etter at han først fikk et endelig avslag i 2006. Flere omgjøringsbegjæringer har endt med negativt svar.
– Jeg har familie som har vært politisk aktive og kritiske mot regimet. Her i Norge har jeg også vært aktiv politisk og blant annet vært med på å demonstrere. Så det er ganske klart at jeg frykter for livet mitt hvis jeg må vende tilbake.
– Ingen grunn til beskyttelse
Utrop treffer Asghari på en kafé i nærheten av Oslo S. Han har blant annet med seg et UDI-vedtak som hevder han ikke har grunnlag for beskyttelse i Norge.
– Jeg får vite at jeg trygt kan vende tilbake, og at jeg ikke er å anse som en trussel for iranske myndigheter.
Asghari konverterte høsten 2011 til kristendommen gjennom en pinsemenighet på Kongsberg, hvor han er aktiv. Han frykter for sikkerheten sin spesielt på bakgrunn av sitt misjoneringsarbeid.
– Jeg har fått drapstrusler på farsi fra skjult nummer, som kan være agenter fra regimet.
– Bagatelliserende
Kari Sverdrup, som fungerer som støttespiller for Asghari og andre iranske asylsøkere med utvisningsfare, mener UNE og UDI bagatelliserer situasjonen til konvertitter.
– Ifølge denne tolkningen må en altså være nærmest pastor, eller en ledende figur i en menighet for at norske utlendingsmyndigheter i det hele tatt skal vurdere asylmulighetene, sier hun.
UNE og UDIs praksis går på tvers av trosfriheten, mener Sverdrup.
– For å bli løslatt fra fengsel, er konvertitter presset til å fra si seg sin tro. For meg virker det som om instansene er innforstått med at konvertitter kan bli arrestert kortvarig. Jeg mener dette går på folks grunnleggende menneskerettigheter og verdighet løs.
Har tilknytning
Utrop spør Arash Asghari hva han tenker om at utlendingsmyndighetene sier asylsøkere har konvertert bare for å få bli i Norge.
– Jeg har vitnesbyrd og skriftlige bekreftelser fra menigheten min på at jeg har konvertert reelt.
Asghari vil klage til Sivilombudsmannen for det han mener er saksbehandlingsfeil. Men det koster for både ham og støttespillere.
– Hele saksgangen kan komme på 125.000 kroner. Likevel mener jeg at alternativet, å reise tilbake til et Iran hvor livet mitt kan stå i fare, er langt verre.
Troen på at han vil få lov til å bli, er uansett urokkelig.
– UNE og UDI skriver at jeg ikke har noen tilknytning til Norge. Jeg mener de tar feil. Jeg har bodd her i over tolv år, snakker norsk og har nesten bare norske venner på Kongsberg. For meg virker det som om de ikke har noen empati for min situasjonen. Men jeg har tro, både på Gud og på gode nordmenn, som vil hjelpe meg til å bli.
Ikke grunnlag
Kommunikasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster, sier til Utrop at UNE nå har behandlet asylsaken til Asghari 14 ganger.
– Her har vi sett på alt nytt han etter hvert har påberopt seg. Men det har ikke fremkommet noe som skulle tilsi at han risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep i Iran. Han har altså ikke lagt fram for oss noe om politisk eller annen virksomhet som skulle innebærer at det er farlig for ham i hjemlandet.
– Støttespilleren hans mener dere bagatelliserer situasjonen for iranske konvertitter?
– At iranske konvertitter må frasi seg sin tro ved tilbakekomst for å unngå alvorlige overgrep, stemmer ikke. Det gjøres dessuten konkrete individuelle risikovurderinger, og hvis vurderingen er at noen vil komme til å opptre på en måte som gir fare for forfølgelse, da får de beskyttelse i Norge. Det gjelder enten det er av religiøse, politiske eller andre årsaker.
