- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Slikt kunne UDI-direktør Frode Forfang konkludere tidligere i dag, da han sammen med Helsedirektoratets direktør Bjørn Guldvog og direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Cecilie Daae (bildet), stilte opp på pressekonferanse.
Ifølge UDIs nyeste beregninger har 2000 nye asylsøkere kommet til Norge i løpet av siste uke, noe som utgjør 17.000 sålangt i år. Syriske krigsflyktninger er den største gruppen, mens enslige mindreårige fra Afghanistan utgjør den størst økende asylsøkergruppen.
Når det gjelder tall for 2016 var Forfang mer forsiktig.
– Situasjonen vi er i nå gjør det vanskelig å anslå konkrete tall for 2016. Vi har tatt høyde for et sted mellom 20-25.000, men det kan igjen vise seg å være for lavt.
Strategisk plassert helsehjelp
Helsedirektoratets Bjørn Guldvog viser til at en av 50 nyankomne flyktninger og asylsøkere har behov for helsehjelp.
– Fysisk og særlig psykisk utslitthet grunnet flukttraumer, samt infeksjoner grunnet vanskelig bosituasjoner under flukten, er de fremste helseutfordringene for denne gruppen. Vi har av den grunn strategisk plassert helsehjelp i grensemottakene.
Stort behov for nye mottaksplasser
Antallet nyankomne vil føre til at opptil 80 nye mottak må opprettes, skriver VG. For UDI vil utfordringen bli å få kommunene til å raskere få i gang prosessen med å opprette mottakene og få folk bosatt.
Er dette noe dere kan gjøre på stående fot?
– Ja, dette kan vi etablere innenfor den myndigheten og den fullmakten vi er gitt. Ved videre saksbehandling er det stortingsvedtakene på feltet som gjelder.
Når antallet enslige mindreårig asylsøkere er blant de som øker mest, vil UDI ta tak i dette og komme med særskilte behovstiltak overfor denne gruppen?
– Når det gjelder alle nasjoner samlet så er det viktig å påpeke størst økning i antall nyankomne blant gruppene som ikke er EMA. Men det er klart en utfordring å komme med tilpassede mottaksplasser, eller tilpasse tilbudet til disse. Spesielt når man må ha et større mottaksaparat, blant annet alderstesting og nødpsykiatri. Her er det mange ulike vurderinger som vil styre satsinger fremover, sier Forfang til utrop.no.