Foto: Resolute Support Media
– Jeg får hodepine. Jeg følger meg redd. Jeg har ikke råd til å kjøpe noe. Jeg vil være som andre. Jeg er lei av å være på mottak.
Det skriver ett av de mange asylbarn som kommer til orde i rapporten “En alvorlig stor melding“. Det er en rapport som Redd barna skrev i 2013 som respons på den daværende regjeringens Stortingsmelding “Barn på flukt” (melding nr. 27, 2011-2012).
– Vi har kjent til mange av de problemene som asylbarn står overfor veldig lenge. Likevel har lite skjedd. Vi i Redd Barna er særlig bekymret for omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere. Barn som bor alene på mottak, trenger ikke bare praktisk bistand, men også emosjonell støtte og omsorg. Det får de i for liten grad i dag.
Det sier Camilla Engeset, som er rådgiver på flyktningfeltet for Redd Barna.
– Det har i år kommet svært mange asylsøkere til Norge. Det høres kostbart ut å skulle tilsette folk som kan ta seg av asylbarna på den måten du skisserer?
– Det vil nok medføre noen kostnader, men jeg tror det vil lønne seg på sikt. Vi ser at det går dårlig med en del av de barna som ikke blir fulgt opp. Det vil være enda dyrere for Norge om disse barna vokser opp til å bli voksne som ikke fungerer i samfunnet.
– På seminaret “På flukt til Norge” der du deltok 2. desember fikk vi høre om frivillige lærere som underviser asylbarn som bor på transittmottak. En frivillig lærer fortalte at de to timene på kveldstid er den eneste undervisningen barna får. Samtidig vet vi at alle barn som med sannsynlighet skal være i Norge i mer enn tre måneder har rett til skolegang. Dagsavisen har skrevet at UDI bryter opplæringsloven. Hvorfor ivaretas ikke slike grunnleggende rettigheter bedre?
– Barn på akuttmottak og transittmottak får ofte ikke undervisning fordi de skal være der i såpass kort tid. I dagens situasjon ser vi imidlertid at barn blir på slike mottak i flere uker, noen i flere måneder. Jeg tror den bakenforliggende årsaken til at asylbarn ofte ikke får rettighetene sine oppfylt, er at de først og fremst blir sett på som asylsøkere, ikke som barn. Men barns rettigheter gjelder også for asylbarn. Det glemmes for ofte i Norge.
– Hvem har ansvaret for å gjøre situasjonen for asylbarn bedre?
– Det er uten tvil politikerne. Vi ser både at rettigheter som allerede finnes, ikke oppfylles og at ordningene vi har på mottak, ikke er gode nok. Dette må politikerne gjøre noe med. Og som sagt har mange av utfordringene vært kjent lenge.
Øker tilskudd
Presserådgiver i Justisdepartementet Andreas Skjøld-Lorange skriver i en epost til Utrop at enslige mindreårige asylsøkere prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Det vil si både ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting.
– Utlendingsdirektoratet (UDI) har tilbudt basiskurs til nyansatte i flere regioner i høst for å sikre kunnskap om UDIs retningslinjer og rundskriv, herunder for EMA-mottak, og kunnskap om bl.a. forsvinninger og menneskehandel, skriver han.
Han opplyser at regjeringen i tilleggsnummeret for 2016 foreslår å øke det særskilte tilskuddet som kommuner som bosetter enslige mindreårige mottar med 100 000 kroner per EMA som blir bosatt i 2016, og posten foreslås økt med 65,6 mill. kroner.
– Hva mener regjeringen om Redd Barnas forslag om ansette flere personer på mottak som spesialiserer seg på å følge opp barnas behov for emosjonell støtte og omsorg?
– UDI planlegger tiltak for 2016 som skal gi kompetanseheving blant ansatte og god håndtering av saker som angår EMA både i mottak og internt i UDI. UDI vurderer hvilke risikoreduserende tiltak de kan sette inn i EMA-mottak, særlig transittmottak, for å sikre at sikkerheten og omsorgen for beboerne ivaretas på en god nok måte og redusere risiko for uønskede alvorlige hendelser i mottak. Departementet vil følge dette opp.
Han tilføyer at i asylavtalen på Stortinget ble de ulike partiene enige om følgende: «Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»
Han påpeker for øvrig at Kunnskapsdepartementet har ansvaret for det som gjelder utdanning. UDI har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som bor i asylmottak, og Bufetat har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.
– Det jobbes kontinuerlig for å sikre at enslige mindreårige får nødvendig omsorg og trygghet enten de bor i mottak eller i omsorgsentre, skriver han.
