Foto: Axel J. Bauer
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Bakgrunnen er en sak som frilansjournalist Kristian Fabrizio Mendoza skrev i en av våre nyeste papirutgaver og som senere har blitt publisert i Utrops nettutgave. Saken inneholdt uformell spørrerunde blant unge og unge voksne med flerkulturell- og innvandrerbakgrunn, og konkluderte blant annet med at at mange norsk-afrikanere “opplever politiets praksis som raseprofilerende”.
Forrige uke arrangerte også Utrop, i samarbeid med OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskrimering) og Normal en paneldebatt om temaet, hvor blant annet OMODs Akhenaton De Leon, Landsforeningen mot rasismes Mina Adampour og Minerva-redaktør Nils August Andresen holdt innlegg (se bildet under).
Les også: – Ja, raseprofilering er et norsk problem
Omfang og løsninger
Spørsmålet fra Bastholm lyder som følgende:
– På utrop.no er etnisk profilering i politiet omtalt. OMOD er bekymret for at minoriteter opplever utstrakt og unødvendig utlendings- og narkotikakontroller. Likhet for loven er definert av FN som en menneskerett. Politiets praksis er viktig i arbeidet mot denne formen for offentlig diskriminering.
Hva er omfanget av etnisk profilering i Norge og hva gjøres for for å redusere opplevelse av etnisk disproporsjonalitet og unødvendige eller ubehagelige politikontroller av minoriterer?
Videre foreslår MDG-politikeren:
– Hvis det er ønskelig å unngå diskriminerende etnisk profilering og redusere omfanget av opplevelser av diskriminerende etnisk profilering, kan systematisk veiledning og bevisstgjøring i politiet være nødvending. Det kan også være nødvendig at man fra politiet side går dypere inn i problemstillingen enn å kategorisk avvise av norsk politi ikke driver med etnisk profilering.
