Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
- Et lite stykke nye Norge - 29.07.2018
- Film som redskap mot undertrykking og ekstremisme - 05.12.2016
- – Det verste var familiens skamfølelse - 17.11.2016
Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, mottar hyllester etter å ha skrevet et innlegg i Haugesunds Avis, senere også gjengitt hos Nettavisen. Her oppsummerer han kriminalitetsbildet slik: “Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktning-instituttets alter.”
– En undersøkelse fra Oslo viser at 9 av 10 som blir dømt for vold mot barn har innvandrerbakgrunn. Enkelte har latt seg overraske over at tallet er så høyt. Undertegnede er ikke overrasket – tvert imot bekrefter objektive faktum min subjektive opplevelse. Hva gjelder familievold, er det de siste tre år avsagt 89 dommer i Oslo tingrett hvorav 82 av de domfelte har innvandrerbakgrunn, skriver inspektøren videre.
Faktasjekker og blogger Gunnar Tjomlid kritiserer i sin blogg fremstillingen til inspektøren. Blogginnlegget er også gjengitt som leserinnlegg i Dagbladet.
– Det er flere problemer med hans utspill, men det første som slår meg er hvor uprofesjonelt det er for en høytstående representant for politiet med en slik ensidig, subjektiv, kilde-løs og surrete tekst som bygger opp under fremmedfrykt. Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauvås omtaler også kronikken som “useriøs”. Det holder jeg med ham i, skriver Tjomlid og går politiinspektørens påstander etter i sømmene én etter en.
– Anekdoter, anekdoter, anekdoter
Tjomlid trekker frem hvor diffus Pettersens beskrivelse av en vanlig arbeidsuke er.
– Pettersen starter med å beskrive en vanlig arbeidsuke. Her peker han på alle sakene i løpet av en uke hvor personer med opphav fra andre land er involvert. Selv om han i utgangspunktet skriver om flyktninger og asylsøkere, er eksemplene fra hans arbeidsuke mer diffuse.
– På mandagen er det visst tre (ikke så vise) menn fra Midtøsten i arresten på grunn av narkotikalovbrudd. En av disse har ulovlig opphold i Norge. En har blitt norsk statsborger, mens den tredje vet vi ikke noe om. Så én av tre er altså flyktning og relevant for saken. Svak start, Pettersen.
Videre beskriver han ukedagene fra mandag til torsdag slik:
– På tirsdagen får vi høre om to nye narkotikalovbrudd, igjen med utlendinger som vi ikke vet hvorfor er i Norge. Norsk statsborgerskap har de i hvert fall ikke.
Onsdagen er visst en rolig dag for Pettersen. Eller kanskje han bare ikke fant det verdt å nevne de personer i arresten som ikke hadde utenlandsk opphav. Kanskje var det femten? Fire? Ingen? Vi aner ikke.
På torsdag blir tre personer innbrakt i arresten for knivstikking. To av dem er utlendinger. Som betyr hva? Er de svensker? Polakker? Irakere? Somaliere? Amerikanere? Vi vet ikke. Men det er ikke så nøye for Pettersen, fordi gitt at han har startet sitt innlegg med å peke på asylsøkere og flyktninger, antar nok de fleste at det også her er asylsøkere og flyktninger det er snakk om, og da er hensikten hans oppfylt.
Etter å ha beskrevet en tilfeldig og ifølge Pettersen “normal” uke, uten noen form for dokumentasjon for at dette på noe som helst vis er statistisk representativt, får vi høre om en spesifikk uke, uke 30, 2016. Siste uken i juli. Denne uken fengsles tre personer med utenlandsk bakgrunn i hans politidistrikt. Vi får vite at én er fra Irak, men de to andre er ubeskrevet. Var de latviere? Briter? Spanjoler? Vi vet heller ikke her.
Til slutt konkluderer han med å arrestere Pettersen på fakta-tall innhentet fra statistikken til politiet for 2015, der det viser en betydelig nedgang fra tidligere år, faktisk mer enn 20 % fra alle de seks siste foregående år.
Merkelig
Tjomlid som karakteriserer politiinspektørens påstander merkelige katastrofebeskrivelser, konkluderer med å si:
– Hvis flyktningsituasjonen i 2015 gjorde jobben hans så vanskelig, hvordan kan det ha seg at det ikke har vært færre varetekter enn på mange år? Dette går jo rette veien!
