Anspent mellom tyrkere og kurdere i Norge

– Vi kritiserer dem vi mener tar for lett på det som skjer i Tyrkia. F eks synes vi Yousef Assidiq tegnet et for positivt bilde av Tyrkia etter at han hadde vært der i mai. Da tok vi til motmæle. Nylig protesterte vi også da varaordfører i Drammen Yousuf Gilani (V) og andre politikere deltok på et arrangement som angivelig var til støtte demokratiet i Tyrkia. Vi mener at markeringen var planlagt av det tyrkiske regimet. Det har vi sett flere eksempler på rundt om i Europa. 

Både Yousef Assidiq og Yousuf Gilani har svart på kritikken (les her og her). 

– Hvordan er forholdet mellom tyrkere og kurdere i Norge nå?

– Det har blitt verre i det siste. Etter det møtet der Gilani deltok, er det mange som er frustrert, sier han.  

PKK er en frigjøringsgruppe, ikke en terrorgruppe.

Andam Aso Aziz er ikke imponert over den måten norske politikere og norsk presse forholder seg til Tyrkia, som i dag er involvert i kamper mot den kurdiske motstandsgruppa YPG i Syria og dessuten er i væpnet konflikt med kurdere innenfor Tyrkias egne grenser. 

– For dårlig av norsk presse
Det er særlig angrepene på YPG som har vakt internasjonal oppmerksomhet i og med at denne kurdiske gruppa kontrollerer et betydelig geografisk territorium i den nordlige delen av Syria og av mange analytikere ses på som en av de militære aktørene som har lyktes best i å bekjempe IS.  

– Norsk presses dekning av konflikten har vært for passiv. Det er få artikler som går i dybden og få saker som er basert på norske mediers egne undersøkelser. Man lener seg dessuten for ofte på eksperters uttalelser og snakker ikke med folk som selv har bakgrunn fra regionen. Vi som kommer derfra, vet ofte mer enn ekspertene om det som foregår på bakken i konfliktområder som Tyrkia, Syria og Irak.

Støtter revolusjonære
Aziz, som er 24 år gammel og én av to ledere i Ungkurd, er åpen om at han og organisasjonen støtter alle kurdiske revolusjonsorganisasjoner i de kurdiske områdene i Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Han er ikke enig i at PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet i Tyrkia, red. anm) bør ses på som en terrororganisasjon, selv om både EU og USA gjør nettopp det.

– Til og med på Facebook blir vi sensurert. Facebook tillater ikke bilder av Öcalan (Abdullah Öcalan, leder for PKK, som har sittet fengslet siden 1999, red. anm). De blir slettet, og nå har jeg fått beskjed om at jeg blir blokkert fra Facebook i tretti dager. Det er ironisk all den tid det er tillatt å legge ut bilder av folk som Hitler, Stalin og Osama bin Laden.

Han legger til at for dem er Öcalan er ikke bare en leder. Han er også filosof, forfatter og historiker.

– Folk i Midtøsten vil forstå hvem Öcalan er når de leser bøkene hans. Han er vår ideologiske leder, sier Aziz.

 Ungkurd har som mål å gjøre PKK mer kjent i Norge. 

– Det bildet folk har av PKK i Norge, stammer fra 1990-tallet. De har endret seg betydelig de siste tiårene, både hva gjelder mål og strategier. PKK er en frigjøringsgruppe, ikke en terrorgruppe. Mange i Ungkurd har slektninger som har blitt martyrer for PKK, sier han.

102 EU-parlamentarikere sendte tidligere i år en skriftlig oppfordring om at PKK skal strykes fra EUs terrorliste. Så vidt Utrop har klart å bringe på det rene, har ingen større medier, verken i Norge eller verden, skrevet om kampanjen, som ble tatt initiativ til av den portugisiske EU-parlamentarikeren Ana Gomes. Ana Luisa Fernandes ved Ana Gomes’ kontor i Brussel bekrefter overfor Utrop at Gomes tok initiativ til oppropet, som Utrop har fått tilsendt. Her heter det blant annet: 

– Vi, parlamentarikerne som undertegner, oppfordrer Ministerrådet om å revidere listen og å fjerne PKK fra listen over terrororganisasjoner.  

Vil ha nytt system i Syria
Ungkurd har som offisielt ståsted at de støtter en løsning for Syria der det innføres et nytt system de kaller “demokratisk konføderalisme“, noe som betyr at Syria blir delt inn i regioner med stor grad av selvstyre. Slik vil man kunne få bukt med de inngrodde konfliktene mellom folkegrupper og religioner som i dag preger landet og nører opp under borgerkrigen. Også i de andre landene der det bor mange kurdere, dvs Tyrkia, Irak og Iran bør det bli større grad av selvstyre, mener Ungkurd.

– Om demokratisk konføderalisme blir løsningen, vil vi få et sammenhengende kurdisk område der grensene mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran vil få mindre betydning og kontakten og samarbeidet mellom kurderne i de fire landene vil foregå uhindret. Vi er ett folk, på tross av at vi har litt ulike tradisjoner og snakker forskjellige dialekter, sier Aziz.