- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Lansering og debatt i dag kl 13
Last ned hele rapporten her: Rapport om moskemiljøene i Oslo
I desember 2014 kunne Aftenposten fortelle at kvinner og menn var separert av en tom seterad da den islamske organisasjonen Tyrkisk islamsk ungdomsforening arrangerte et seminar ved Høyskolen i Oslo. Styreleder Mehmet Temel fortalte at dette ikke var tilsiktet, men at folk selv plasserte seg på denne måten.
Isolert sett kan denne hendelsen virke som en bagatell. Men Utrops kartlegging (Les hele rapporten), publisert i dag, viser at denne ungdomsorganisasjonen er en del av trossamfunnet Islamske Samfunn Millî Görüs (ISMG) og styreleder Mehmet Temel også er styreleder i ISMG. Til Utrop opplyser Temel at moskeen blant annet tilbyr kjønnsdelt koranundervisning til barn. Milli Görus er også den ledende religiøse bevegelsen blant tyrkere i Europa, og i Norge har de moskeer flere steder i landet.
Menigheten forbindes i dag med en rekke islamske partier, hvorav noen har blitt forbudt med den begrunnelse at det er i strid med Tyrkias sekulære grunnlov, med president Recep Erdogans regjeringsparti AKP som foreløpig siste. I motsetning til ISMG får moskeen Den Tyrkiske Islamske Union i Herslebsgate i Oslo tilsendt imamer direkte fra Tyrkia via det tyrkiske religionsdirektoratet Diyanet. Direktoratet betaler også lønnen deres, kommer det fram i Utrops kartlegging.
Prekener under fredagsbønnen skal også være skrevet i Ankara eller Stockholm, der Diyanet har kontor. På spørsmål fra Utrop bekreftet styreleder Yilmaz Kutluca alt dette. Kort etter ringte han imidlertid tilbake og ba Utrop glemme alt sammen samtidig som han henviste til den tyrkiske ambassaden.
Rapporten kartlegger 12 av de 37 registrerte moskene i Oslo. Av disse 12 var det bare fem som samtykket til å snakke med forsker og ga forespurt informasjon. Målet med kartleggingen var å danne et helhetlig bilde av moskene, deres ideologiske ståsted og forbindelser til utlandet og hvordan dette påvirker integreringen i Norge. En del av informasjon om moskeene finnes som små fragmenter i ulike medier og nettsider både på norsk og andre språk, men Utrop har nå satt sammen puslebitene.
Tilhørighet
Vi betviler ikke at de ansvarlige styrene, imamene og ildsjelene i de muslimske trossamfunnene er genuint interesserte i å skape et godt liv for medmenneskene og barna sett fra deres perspektiv. De organiserer koranskole, kvinnegrupper, leksehjelp, osv fordi de ønsker det beste for barna ut ifra det de vurderer som best. For mange innvandrere er moskeen ikke bare et sted der de ber til Gud, men også et sted som gir dem tilhørighet, identitet og mulighet til å treffe andre likesinnede.
Derimot er det problematisk at Islamsk Råd Norge har millionomsetning i arbeidet med halalsertifisering, at de ikke har konkrete opplegg for kvalitetssikring eller sertifisering av koranskolelærere. Infrastrukturen i en del moskeer er dårlig, ikke demokratisk styre, ingen mediestrategi og flere av moskeens aktiviteter fremstår som lukkede sett uten i fra.
Utfordringen oppstår når moskeenes arbeid og innsats ikke svarer til forventninger fra storsamfunnet.
I rapporten kommer det fram at ulike samfunnslag er representert i ulike moskeer. De ressurssterke moskeene har personer i styrer og medarbeidere som snakker norsk, representerer yngre generasjonen, er utdannet og som har et balansert og nyansert syn på problemstillinger som oppstår i møte med norsk kultur. Rabita-moskeen, hvor Basim Gozhlan er forstander, og Islamic Cultural Centre (ICC), vurderes som mer liberale enn for eksempel Tawfiiq-moskeen, som samler flest somaliere. Andre moskeer er styrt av førstegenerasjonsinnvandrere og fremstår som mer konservative enn de moskeene hvor styrene består av yngre personer.
Tilknytning til utlandet
Det viser seg også at de moskeene som har ulike typer forbindelser til utlandet, slett ikke trenger å være islamistiske eller konservative. Selv om ISMG har sterke forbindelse til Tyrkia, vurderer forsker Masoud Ebrahimnejad denne moskeen som en aktør som er opptatt av en tilpasset tolkning og praktisering av islamsk lære i Norge. Styreleder Temel mener riktig nok at homofili er en psykisk sykdom, men understreker likevel at de er velkomne til moskeen. Sett fra et vestlig ståsted er det fremdeles langt igjen før ISMG kan ansees som liberal, det er likevel tydelig at ISGM forsøker å tilpasse seg den norske hverdagen.
En annen moske, Minhaj, er del av den internasjonale organisasjonen Minhaj-ul-Quran International (MQI) og har forbindelser til det pakistanske partiet Pakistani Awami Tehreek (PAT). Både partiet og bevegelsen er grunnlagt av Dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri. Det er også sannsynlig at Minhaj får støtte fra partiet i Pakistan både ideologisk og økonomisk, men dette lar seg verken bekrefte eller avkrefte. En kobling til Pakistan er imidlertid ikke ensbetydende med verken ekstremisme eller islamisme. Minhaj’ åndelige leder Tahir-ul-Qadri har nemlig kommet med en omfattende fatwa mot terrorisme, som er utgitt i bokform på flere språk. Der tar han tydelig avstand fra vold og voldelige tolkninger av Koranen og hadith. Denne fatwaen har stor symbolsk verdi og er helt klart en viktig presisering i dagens samfunn hvor unge mennesker i utsatte situasjoner lar seg radikalisere.
Enkelte andre moskemijøer som Holmlia Moské (også kjent som Masjid Aisha), Tawfiq Islamic Center Oslo og Tauheed Islamic Center gir grunn til bekymring. Sistnevnte har sterke forbindelser til regimet i Iran. I Holmlia-moskeen er det bare menn som får lov til å gå fordi det ikke er plass til kvinnene, sier moskeen. Det er grunn til å tro at moskeen følger en konservativ tolkning av Koranen. De mener for eksempel at andre varianter av islam, Ahmadiyya-retningen, ikke er å betrakte som muslimer.
Den ultrakonservative organisasjonen Islam Net skal ha henvist nye konvertitter til Tawfiq Islamic Center Oslo. Moskeens imam Ali Mohammed Saleh har også fungert som predikant og kursleder for Islam Net. To IS-krigere fra Bærum som har reist til Irak, har også vært medlemmer av denne moskeen, ifølge Aftenposten. Denne moskeen huser folk som vi kan anse som minst integrert og med lavest yrkesinntekt. Likevel påstår forstander ved moskeen Abdibasid Ali Mohamed at senteret verken mottar eller har mottatt midler fra utlandet. Moskebygget de har nå, er finansiert med oppsparte midler. Den har en verdi på 6,5 millioner kroner.
Tilsyn
Totale byggekostnader for Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen derimot er anslått til 93 millioner kroner og er «finansiert gjennom lån og egenkapital fra menighetens medlemmer», ifølge moskeen. De rikeste pakistanerne i Oslo og mektige norskpakistanske politikere er enten involvert eller har hatt makt i moskeen, og det interne demokratiet har ikke fungert godt nok. Det har resultert i alvorlige voldelige konflikter gjennom tiden.
Moskeen har blitt beskyldt for uryddige ledelsesforhold, der en gruppe norskpakistanske familier har sittet med uoffisiell makt. Flere ganger har grupper brutt ut og dannet egne menigheter.
Norske myndigheter foretar i dag ingen tilsyn eller kontroller av religiøse menigheter i Norge. Det mest foruroligende er at det ikke stilles krav om demokratisk valgt styre/styreleder som vilkår for å motta statstilskudd.
“Lov om trossamfunn” krever ikke demokratisk valg for at statlig støtte skal gis. I praksis kan en religiøs leder danne sin egen menighet og drive den så lenge han lever, uten noen gang å stille til valg. Utrop har tatt til orde for økt tilsyn med religiøse trossamfunn. Vi håper den blir fulgt opp.
