– Forfulgt av barnevernet

Jaqueline (41) og Joe (48) mistet omsorgen for sine tre barn. De fikk medhold fra Tingretten og det lå rettskraftig dom som sa at barna skulle bli tilbakeført til foreldrene. – Vi trodde saken var ferdig, og ønsket å legge saken bak oss. Men marerittet var ikke over, det var såvidt begynt. Barnevernet forfølger oss fremdeles, sier paret som nå går til søksmål mot kommunen.

Paret hilser meg på tamilsk og kommer inn døra til Utrop.

– Jeg tar gjerne en kopp kaffe, sier hun. Bare svart kaffe.

Vi vil ha rettferdighet. Hva skal vi gjøre når barnevernet ikke respekterer en rettskraftig dom?

Vi setter oss inn på møterommet. Joe tar frem en blå mappe. Han har flere mapper i bæreposen.

– Jeg har flere mapper hjemme, sier han.

Joe har bodd i Norge siden 1985, deretter kom Jaqueline, og paret fikk tre barn. Det hele startet november 2011 da barnevernstjenesten i kommunen fattet akuttvedtak om å overta omsorgen for barna. Det var en anonym bekymringsmelding som var bakgrunnen. Barnevernets vedtak baserte seg på opplysninger fra barna om at de ble utsatt for vold i hjemmet, heter det i kommunens vedtak.

Det ble reist en alvorlig tiltale mot foreldre etter straffelovens paragraf 219 annet ledd, som handler om vold i nære relasjoner. Foreldrene erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen, men erkjente i retten at de hadde klapset barna ved noen anledninger.

Foreldrene dømt
Dommeravhør av barna ble lagt frem i retten i tillegg til sakkyndiges rapporter, psykologens og læreren uttalelser.

– Ut fra bevisførselen og rettens bevisvurdering finner ikke retten det bevist utover enhver rimelig tvil at foreldrenes klapsing er et “sammenhengende og vedvarende handlingsmønster” som utgjør en “vedvarende og gjentakende krenkelse,” heter det i dommen som falt. Foreldrene ble likevel dømt til ubetinget fengsel i 15 dager for klapsingen.

I formildende retning ble det lagt vekt på at de gikk til familievernkontoret for veiledning.

Dommen ble anket til lagmannsretten. Politiet fikk ikke medhold for tiltalen om grov vold. “Lagmannsretten finner – enstemmig – at det foreligger rimelig og fornuftig tvil med hensyn til om de tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen”, heter det i dommen. Ingen utenforstående har vært vitne, fastlegen som barna har vært hos mange ganger hadde ikke hørt eller sett noe, rapporter fra lærere støtter ikke tiltalen, heter det videre.

Foreldrene sendte begjæring om tilbakeføring av barna i etterkant av rettsaken, men barnevernet nektet. Fylkesnemda fattet vedtak om å nekte tilbakeføring. 

– Vi synes det er underlig at fylkesnemda fattet vedtak med nemndleder alene, og uten at vi fikk muligheten til å være til stede, sier faren.

Gikk til sak
Da gikk foreldrene til søksmål for å få tilbakeført barna, og tredje rettsrunde var i gang. Det er her foreldrene gradvis begynte å avdekke barnevernstjenestens fordommer.

– Barnevernet hevdet i retten at barna var blitt norske og at en flytting ville være utfordrende for dem. Dette reagerte vi sterkt på. Joe har bodd i Norge i 28 år og jeg i 18 år og de påstod med andre ord at vi ikke var norske nok, og det skulle være grunnlaget for å ta fra barna våre? spør Jaqueline retorisk.

Tingretten skriver at de fikk fyldige forklaringer fra barnevern, fosterforeldre, familievernkontor og psykolog.

Verken tingretten eller lagmannsretten la til grunn at foreldrenes klapsing var et sammenhengende og vedvarende handlingsmønster. Det var for å korrigere uakseptabel atferd at klapsing fant sted.

– Basert på det barna har fortalt i beredskapshjem og i fosterhjemmet, kan det ikke utelukkes at det har vært utøvd noe mer vold enn det foreldre har erkjent og domfelt for. (..) Men retten kan ikke se at det er bevismessig dekning for å si at barna har blitt utsatt for alvorlig vold, skriver tingretten.

– I likhet med de rettsoppnevnte sakkyndige er retten av den oppfatning at det dreier seg om oppdragervold som kan korrigeres, heter det videre i dommen som konkluderte med at barna skulle tilbakeføres gradvis til foreldrene.

– Men barnevernet ville ikke gi seg nå heller, påstår foreldrene. Barnevernet hindret tilbakeføring, mener de. Flere av anklagene i søksmålet dreier seg om påstått hindring av tilbakeføring av barna.
To av barna ble tilbakeført til foreldrene fem måneder senere, mens eldste datter ikke ønsket å flytte tilbake, og ønsket å bo hos fosterforeldre.

– Hindret tilbakeføring 
Etter rettssaken valgte paret å flytte til Grorud i Oslo med to av barna. De har hatt et godt forhold til barnevernet i Grorud, fortalt om hva som har skjedd og får tett oppfølging, forklarer moren.

– Men barnevernet fra Bergen gir seg fremdeles ikke. Vi mistenker at barnevernet gir taushetsbelagte opplysninger til sosiallæreren i Oslo. Vi har også dokumentasjon på at fosterfaren heller ikke gir seg, og sender falske anklager, sier hun.

Det hele toppet seg da familien skulle reise til Sveits i et bryllup 19. oktober. De hadde gitt beskjed til skolen og barnevernet. Men 18. oktober blir barna holdt tilbake på skolen av sosiallærer. De har samtaler på skolen, og barna får dra hjem.

Det banket på døra kl 23.50 kvelden 18. oktober. Både barna og voksne hadde lagt seg tidlig fordi de skulle reise dagen etterpå. Da de åpnet døren står det to representanter for barnevakten og to politimenn utenfor.

– De ønsket å snakke med barna, gikk på rommet selv mens vi satt i stua. De vekket barna og snakket med dem. Etter samtalen forlot de stedet, antakelig fordi barna ikke meldte fra noe og fordi de ikke ønsket å bli med barnevernsvakten til beredskapshjem, sier Joe.

I ettertid har paret fått innsyn i alle dokumentene, og legger fram dokumentasjon på at fosterfaren har kontaktet barnevernsvakten i Oslo og meldt om de de karakteriserer som falske anklager.

– Det er fosterfaren til eldstedatteren og barnevernstjenesten i Bergen som står bak kontakten med sosiallærer i Oslo. De hadde jo full anledning til å kontakte barnevernet i åpningstiden, men i stedet kontaktet fosterfar barnevakten midt på natta, sier faren.

Han reagerer sterkt på at flere av de som skal være hjelpere, ikke har respekt for en rettskraftig dom og de rettsoppnevnte sakkyndiges uttalelser under rettssaken.

– Er det ikke barnas beste de skal ta hensyn til? Det de gjør er imot barnas beste, hevder moren.

Krever erstatning
Nå har paret gått til søksmål og reiser erstatningskrav.

“Foreldrene er av den oppfatning at barnevernet ikke maktet å tilbakeføre barna på en forsvarlig måte, og at forsterhjem og andre som skulle sørge for tilbakeføringen, motarbeidet det som retten hadde bestemt ved å stadig ‘skremme opp’ barna i forhold til foreldre og historikken som skal være avsluttet med tingrettens dom,” skriver advokat Mevish Taj i søksmålet.

Som dokumentasjon henviser Taj til brev signert psykolog Paal Rasmussen hvor han skriver: “NN (datter) forklarte at de ikke ville på samvær. Så gjenga hun en forklaring der hun brukte voksne ord og fraser som gjorde oss bekymret. Det var tydelig for meg at dette var ord som hun hadde fra voksne. Fraser som ‘mamma og pappa han ikke sette tydelige grenser for oss’, ‘de kan ikke hjelpe oss med lekser’ osv.”.

Advokat Olav Sylte, som forsvarte foreldrene i tingretten, skriver i et innlegg på advokatfirmaets hjemmeside følgende: “Verken barnevernet eller fosterhjemmet som fikk ca. 300.000 i årsinntekt ved å ha barna, syntes tingrettens beslutning var god – til tross for at både to sakkyndige, familievernkontor og andre offentlige og private faginstanser støttet tilbakeføringen. Både barnevernet og fosterhjemmet motarbeidet effektivt tilbakeføringen, ved å skremme barna opp mot foreldrene. Endatil familievernkontoret var tydelig på at det var slik. Det hele ble et vanskelig dilemma for foreldrene, som så lojalitetskonflikten barnevernet og fosterhjemmet påførte barna.”

Joe var ansatt som maskinist i en fabrikk, mens Jaqueline jobbet i barnehage. De hadde hus, trygge jobber og måtte gi fra seg alt og flytte til Oslo.

– Vi vil ha rettferdighet. Hva skal vi gjøre når barnevernet ikke respekterer en rettskraftig dom? Hvor er rettssikkerheten? Vi har vært vitne til manipulasjon av barna, at det er voksnes interesser som går foran. Vi står svake når systemet misbrukes. Det er jo barna det går ut over, sier Joe.

Vil ikke kommentere
– Vi finner det ikke riktig å uttale oss om dette punktet på grunn av at dette er spørsmål som vil kunne bli sentrale i en eventuell fremtidig rettsprosess, sier barnevernssjefen i Laksevåg, Sissel Gjendem til Utrop.

– Foreldrene hevder at barnevernet ikke gjør gode nok uavhengige og faglige vurderinger fordi tjenesten tror mer på fosterfar enn på dem. Hva sier du til dette?

– Barneverntjenesten i Laksevåg har ansvar for barnevernssaker i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Dette betyr at hvis man mottar en melding om et barn som er bor og oppholder seg i en annen kommune, videresendes melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet bor. Det er barneverntjenesten der barnet bor som skal behandle meldingen, vurdere innholdet og ta stilling til om meldingen skal gå til undersøkelse eller henlegges, sier Gjendem.

– Paret hevder barnevernstjenesten motarbeidet tilbakeføring av barna til tross for at det forelå en rettskraftig dom. De mener det ligger rasisme og fordommer bak motarbeidelsen. Er det riktig at barnevernet i Laksevåg opptrer rasistisk?

– Bergen kommune har innbyggere fra store deler av verden. Barn som bor i Bergen, får barneverntjenester uavhengig av nasjonalitet og kulturell tilhørighet. Dette innebærer at meldinger blir behandlet likt uavhengig av bakgrunn. Det er innholdet i barnevernmeldingen som avgjør om det blir en undersøkelsessak, og det er barnets behov som er avgjør om saken henlegges, det tilbys hjelpetiltak i hjemmet eller det sendes begjæring om omsorgstiltak, sier Gjendem.

Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Barneverntjenesten er generelt opptatt av kultursensitivitet, og dette blir ivaretatt ved opplæring og veiledning. Våre medarbeidere med annen kulturbakgrunn enn den norske har mye å bidra med hos oss, legger Gjendem til.

Fylkesmannen i Hordaland, som har anledning til å reise tilsynsak mot barnevernet, skriver i en epost at de ikke gjennomfører tilsyn med Bergen kommune.

– Vi har ikke grunn til å tro at nærmere undersøkelser fra oss vil avdekke lovbrudd. Vi vektlegger ved denne avgjørelsen opplysninger i dokumentene foreldrene har sendt oss, skriver Hilde Ordemann, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Hordaland.