Foto: Xueqi Pang
I slutten av januar drepte en høyreekstremist seks moskegjengere i Canada. Journalist Muhammed Qasim Ali reagerte med å skrive et innlegg der han kritiserer mediene for å dekke terrorangrep som høyreekstreme med islamofobe holdninger står bak langt mindre intensivt enn når det er ekstremistiske muslimer som er gjerningsmennene.
I det mye delte og likte innlegget krever han også en handlingsplan mot islamofobi, og skriver blant annet:
– Mye av islamofobien er resultat av økende islam-fiendtlig retorikk. Den politiske retorikken som kommer fra høyreekstreme politikere og blir gjengitt i mediene, kan til tider minne om hvordan jødene ble fremstilt før andre verdenskrig.
Vi har alt hatt terrorangrep i Norge der vi mistet 77 menneskeliv på grunn av islamofobisk tankegods.
Når journalist Muhammed Qasim Ali nå krever en handlingsplan, vil han at den skal rette seg eksplisitt mot islamofobi, ikke muslimhat eller diskriminering mot muslimer.
– Muslimer angripes
Utrop møter Ali på en kafé på Torshov noen dager senere og vi blir enige om å gjennomføre et intervju på epost.
– Kan du fortelle litt om engasjementet og reaksjonene som fulgte etter at du postet ditt innlegg på Facebook?
– Basert på tilbakemeldingene og responsen på Facebook er det bred enighet om og stor støtte til en slik handlingsplan. I ettertid har flere muslimer personlig uttrykt sin bekymring til meg om at de i økende grad føler seg utrygge.
– Hvorfor trenger vi en handlingsplan mot islamhat?
– Fordi mye tyder på at islamofobien er på fremmarsj i Norge og Europa for øvrig. Muslimske kvinner i hijab blitt angrepet i Norge, og i en rekke land i Europa har dette blitt urovekkende vanlig. Flere norske moskeer mottar trusler og enkelte muslimske trossamfunn har opplevd å få grisehoder kastet foran sin moske. Utenom dette har moskeer som er veldige synlige symboler på islam blitt angrepet både i Sverige, Frankrike og andre land. Moskeangrepet i Quebec der seks muslimer ble drept, er et ferskt eksempel. Dette har vi blitt skånet for foreløpig i Norge, men vi ønsker ikke at dette skal skje her.
– En rekke studier viser at islamofobien i Europa er økende. Det finnes ikke nok forskning om islamofobi, som i motsetning til antisemitismme er et relativt nytt begrep. Gjennom en handlingsplan mot islamofobi kan man ta til orde for mere forskning på emnet og man kan foreslå at det øremerkes offentlige midler til dette. Det er på høy tid å ta islamofobien på alvor.
I etterkant av terrorangrepene mot USA den 11. september og den påfølgende invasjonen av Midtøsten har islamofobien erstattet den «tradisjonelle» rasismen som gikk på rase og hudfarge.
Vi har hatt store grupperinger av høyrekstreme før, og det er en reell fare for at disse på nytt kan vokse seg store i islamofobiens navn. Disse gruppene har tradisjonelt hatt lett tilgang til våpen og ikke vært redde for å bruke dem. Islamofobien er på mange måter den nye rasismen, slik både Bushra Ishaq og andre har vært inne på.
– Islamofobien er desverre et felles-europeisk fenomen. Pegida finnes i en rekke europeiske land, også i Norge. Nord-front (en nynazistisk gruppe, red. anm) er et annet eksempel. Ifølge den østerrikske antropologen Matti Bunzl stiller de islamofobe ikke bare spørsmål om muslimer kan være gode nordmenn, franskmenn eller tyskere, de stiller spørsmål ved om muslimer kan være gode europeere. “De mener muslimer er bærere av en kultur og sivilisasjon som ikke er kompatibel med ‘grunnleggende europeiske verdier'”.
Populistisk motstand
– Hvor omfattende er den delen av hatet som ikke er voldelig, men likevel kan være farlig?
– Terskelen for hva man kan si offentlig om muslimer, har blitt lavere, og en rekke populistiske politikere har motstand mot ikke bare muslimsk innvandring, men islam i seg selv, som en av sine hovedsaker. Det nye er at disse politikerne ikke lenger befinner seg i randsonen av akseptabel politisk diskurs, de befinner seg midt i smørøyet. I Europa har vi Marine Le Pen og Geert Wilders. I Norge har vi politikere som justisminister Per-Willy Amundsen, som tidligere har luftet tanker om “et nytt korstog” (ytret på Facebook i april 2011, red.anm). Det er også veldig betenkelig at Hege Storhaug og HRS får støtte av det offentlige. Det er selvsagt legitime spørsmål knyttet til islam i Europa, og frykten mange europeere føler, må tas på alvor, men svaret de islamofobe gir, er fatalistisk. I deres verden er forholdet mellom muslimer og Europa dømt til å mislykkes. Men sine ensporede tankemønstre danner de et ideologisk grunnlag for dem som vil ta i bruk vold for på bekjempe islam. Det er viktig å understreke at terroristen som angrep en moské i Canada, var inspirert av Marie Le Pen og Donald Trump.
– Hva bør en handlingsplan mot islamofobi inneholde?
– Handlingsplanen bør inneholde beskrivelser av verktøy for å forebygge, kartlegge og motvirke islamofobi der den ses og oppleves. Informasjonshefter og undervisningsmateriale for skoler og andre offentlige institusjoner bør utarbeides.
– Utover akademiske kretser er islamofobi ennå ikke blitt et stuerent begrep, så det er grunnleggende å skape bred aksept i den norske befolkingen for at islamofobi finnes og bør bekjempes. Videre bør handlingsplanen komme med forslag om hva politikerne bør gjøre for å få bukt med islamofobien i Norge.
– Hvorfor er en slik handlingsplan viktig?
– Den er ekstremt nødvendig. Vi kan ikke la islamofobien utvikle seg videre. Vi har alt hatt terrorangrep i Norge der vi mistet 77 menneskeliv på grunn av islamofobisk tankegods og frykt for muslimsk innvandring. Islamofobien er ikke bare farlig for muslimer, men for hele vårt samfunn. Tendensene i Norge og Europa minner faretruende mye om det Europa vi så på 1920- og 30-tallet. Erna Solberg sa allerede i 2011 at muslimer blir hetset på samme måte som jødene ble det på 30-tallet. Ifølge en studie gjennomført av Universitetet i Oslo blir muslimer syke av islamofobi.
Justis: – Ingen planer
Fra før av har regjeringen laget både en handlingsplan mot antisemittisme og en (meget fersk) strategi mot hatefulle ytringer. Utrop tar kontakt med Justisdepartementet for å høre om det foreligger noen planer om en egen handlingsplan mot islamofobi.
Men fra departementet får vi følgende korte svar på våre spørsmål, undertegnet statssekretær Torkil Åmland:
– Foreligger det planer om å fremme forslag om en handlingsplan mot islamofobi?
– Nei, det foreligger ikke noen slike planer.
– Hvorfor ikke?
– Vi har et godt antidiskrimineringsvern som også dekker diskriminering på grunnlag av religion eller livssyn.
