– Det er bare fire land i Europa som ennå ikke har åpnet for dobbelt statsborgerskap. Det er Østerrike, Tyskland, Estland og Norge. Når det er håndterlig for land som Sverige, Danmark og Storbritannia, bør det være det for oss også, sier Hillestad.
Hun har bakgrunn fra Unge Høyre, men er ikke aktiv der lenger. Nå er hun komitemedlem i Ja til dobbelt statsborgerskap. Engasjementet for saken fikk hun i Unge Høyre.
Glade
I helga vedtok Høyres landsmøte å gå inn for dobbelt statsborgerskap. Hillestad forteller om langsiktig og iherdig jobbing i for å få gjennomslag i partiet.
– Unge Høyre har vært for dobbelt statsborgerskap siden 2014, og etter det fikk vi med oss store og viktige fylkeslag som Oslo og Akershus. Før landsmøtet oppfordret vi våre støttespillere til å ta opp spørsmålet. Det var spennende, for toppledelsen var i utgangspunkt mot. Erna (Solberg) var bekymret for spørsmål knyttet til verneplikten, så derfor var vi glade for at forsvarsministeren (Ine Marie Eriksen Søreide) ikke delte disse bekymringene.
Ingrid Hillestad beskriver dagens praksis som urettferdig og vilkårlig.
– Problemet er at prinsippet i lovverket om at vi bare skal tillate ett statsborgerskap i Norge, er kraftig uthult. Vi gjør i praksis en god del unntak. Det betyr at enkelte får beholde to statsborgerskap, andre ikke.
Tilbakevirkende
Det at mange allerede i dag har to gyldige pass viser på den annen side at vi faktisk klarer å håndtere det, mener hun.
– Dersom en lov som tillater dobbelt statsborgerskap blir innført, vil den da bli gitt tilbakevirkende kraft?
– Det er uavklart hvor de ulike partiene vil lande i dette spørsmålet. SV og Venstre har for eksempel gått inn for å la loven virke fem år bakover i tid. Vi mener derimot at loven må gjelde for alle uavhengig av når de sa fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Danmark har allerede vært gjennom denne debatten og endte man til slutt med å innse at noe annet enn en universell løsning ville være urimelig.
Hillestad mener dagens norske linje fører til en hel del vanskeligheter og problemer.
– Vi har et demokratisk underskudd i Norge som følge av dette. Det bor mange svensker, dansker, briter osv i landet som kvier seg for å for gi fra seg sitt statsborgerskap. Men er du ikke norsk statsborger, får du ikke stemme ved stortingsvalg. Det er ikke så enkelt som en del hevder å gi fra seg statsborgerskapet. Du velger bort halve nasjonaliteten til barna dine, og du gir kanskje til og med fra deg muligheten til å reise tilbake og ta vare på dine gamle syke foreldre.
Les også: Professor: – Norge bør tillate dobbelt statsborgerskap
Dobbel lojalitet
– Er det ingen ulemper med dobbelt statsborgerskap?
– En del har trukket fram at det kan svekke lojaliteten til Norge. Men når du snakker med folk som har flyttet hit fra andre land, understreker de at de ikke kjenner seg igjen i denne problemstillingen og at de føler kjærlighet og lojalitet til begge land.
Det kan også være praktiske utfordringer ved å ha to statsborgerskap, f eks når det gjelder konsulær bistand, innrømmer hun.
– Ingen ordning er perfekt, men som flere eksperter har påpekt, skaper ordningen vi har i dag langt flere problemer enn den løser. Tenk for eksempel på et søskenpar der én forelder er australsk og én er norsk. Storesøster er født i Norge og lillesøster i Australia. Lillesøster vil automatisk få dobbelt statsborgerskap med dagens lovverk, men storesøster som er født i Norge vil kun få norsk. Hva slags «trussel» utgjør storesøster for det norske demokratiet som ikke lillesøster utgjør? Det er slike håpløse utfall vi unngår ved å tillate dobbelt statsborgerskap.
Mye støtte
Hun håper nå på en dominoeffekt etter at Høyre gjorde sitt vedtak.
– Vi har kontakt med politikere i alle partier som støtter denne saken. Sp og Krf sine programkomiteer er positive. Nå håper vi at Ap og Frp, som er de eneste på Stortinget som ikke har falt ned på noe klart standpunkt, kommer etter.
Hun minner også om at Advokatforeningen og flere professorer med kompetanse på feltet mener Norge bør innføre dobbelt statsborgerskap.
– Til og med UDI-direktør Frode Forfang har skrevet at han er for, selv om han senere har trukket seg tilbake fra debatten.
Det kommer en utredning fra Justisdepartementet om spørsmålet senere i vår.
– Det ble skrevet en NOU om dette så tidlig som i 2000. Der anbefalte man dobbelt statsborgerskap. Det er med andre ord på høy tid å få dette innført, sier hun.