Foto: european-council.europa.eu
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Første gang den europeiske menneskerettighetsdomstolen kom med skarp kritikk av bosniske myndigheter på dette punktet var i 2008. På det tidspunktet mente man at dette var et klart brudd på konvensjonen mot diskriminering og menneskerettighetene, skriver VG Nett.
Bosnias grunnlov skiller mellom bosniakker, kroater og serbere, og minoriteter som jøder og romfolk. Plassene i nasjonalforsamlingen er forbeholdt såkalte “fullverdige innbyggere”, noe som praktisk talt vil si bosnjaker (bosniske muslimer), og bosniske borgere av kroatisk og serbisk etnisitet. Jøder, sigøynere og øvrige minoriteter har havnet i kategorien “andre”, som ikke har fått stille til valg.
Vil tvinge frem lovendring
EU har tidligere gjort det klart at det må en grunnlovsendring til på dette området, før landet kan gjøre seg håp om EU-medlemskap. Sålangt har likevel bosniske myndigheter ikke vært villige til endre grunnloven.
Van Rompuy oppfordret nok en gang under siste helgs offisielle besøk i Sarajevo om at Bosnias politikere og lovgivere “overvinner sine ulikheter og bygge en felles visjon for en stabil, blomstrende og demokratisk framtid for sitt land”.
– Jeg håper at Bosnia-Hercegovina vil gjøre sitt beste for å implementere alle de nødvendige kvalifiseringskravene, særlig dommen fra EU-domstolen, sa han.
