Blant forslagene er:
- Samfunnstest for alle som vil bli norske statsborgere
- Gjennomgang av dagens velferdsordninger med vridning fra passive kontantoverføringer til krav om aktivisering i arbeidslivet
- Forbud mot hijab og religiøse symboler i politi og rettsvesen
- Forbud mot kjønnsdelt undervisning i skolen
Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i SUs landsstyre, forteller SU-leder Andreas Halse til Klassekampen. Utrop har gjennom de tolv årene vi har eksistert vært opptatt av innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet. Vi har støttet gode forslag som styrking av og utvidelse av retten til norskopplæring, pengestøtte til innvandrere som vil ta videregående opplæring og særskilte tiltak for å øke innvandrerkvinners deltakelse på arbeidsmarkedet, ikke minst tiltak organisert av frivillig sektor. Også den sosiale integreringen er viktig. Utrop har derfor støttet en rekke arrangementer og tiltak som tar sikte på å skape arenaer der minoriteter og majoritet kan møtes.
Utrop mener den nye plattformen til SU er paradoksal. Den inneholder forslag som vil gi økt deltakelse og integrering, mens andre forslag er som skapt for å gi mer polarisering og negativitet. En gjennomgang av dagens velferdsordninger er et eksempel på et tiltak som vil kunne være av det gode. Ingen er tjent med at arbeidsføre folk sitter hjemme og mottar overføringer eller deltar på tiltak som ikke fører dem ut i jobb. Det er også positivt at SU går inn for å styrke innsatsen mot diskriminering i arbeidslivet.
Forbudet mot hijab i politi og rettsvesen har noen implikasjoner det kan virke som SU ikke har tenkt over.
Derimot er tiltakene som retter seg inn mot kulturelle og religiøse praksiser skritt i gal retning, etter Utrops mening. Det samme gjelder en statsborgertest, som Utrop mener signaliserer en grunnleggende mistillit til innvandrere. Det er ikke kunnskapsnivået ditt som skal avgjøre om du kvalifiserer til å bli norsk statsborger. Vil SU gå inn for en kunnskapstest for 18-åringer som skal bruke stemmeretten sin for første gang?
Holdningen til hijab i politiet som SU legger for dagen, er på sett og vis forståelig. Politiet utøver en helt spesiell rolle i det norske samfunnet. Men forbudet mot hijab i politi og rettsvesen har noen implikasjoner det kan virke som SU ikke har tenkt over. Signaleffekten et slikt forbud har, selv om den ikke er intendert, er at en person med hijab ikke kan representere den norske staten. Men hva gjør SU den dagen Norge får en stortingsrepresentant med hijab, eller enda bedre: en statsminister eller stortingspresident? Selvsagt er det en forskjell her, i og med at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ikke er uniformert, i motsetning til politi og dommere. Men stortinget er like mye en del av den norske staten som rettsvesenet, og bestemmer blant mye annet over Norges militære disponeringer. Regjeringen tar avgjørelsen om Norge skal gå til krig, som oftest med støtte på forhånd fra stortinget.
Det å stenge folk ute fra enkelte yrker på grunn av religiøs tilhørighet går mot det SU selv oppgir som et grunnleggende prinsipp i sin nye integreringspolitiske plattform, nemlig at: «[…] alle som er bosatt i Norge skal ha de samme rettighetene og de samme pliktene.” Det at den norske staten skal ta aktivt stilling til om et religiøst begrunnet plagg er ønskelig i bestemte yrker, er og blir et verdistandpunkt som setter „vår” sekulære forståelse av staten opp mot „deres” religiøse forståelse, og nedvurderer sistnevnte. Det er uheldig i et samfunnklima som formelig skriker etter inkluderende tiltak og holdninger fra de offisielle myndighetenes side. Derfor er det gledelig at SV-leder Audun Lysbakken slår fast at hijabforbud i politiet ikke er en del av moderpartiets politikk.
– Vi mener det er et dårlig forslag å forby hijab i politiet. Der har SV et pragmatisk syn, det viktigste hensynet er å få flere muslimske kvinner inn i politiet, sier Lysbakken til Klassekampen.
Les hele resolusjonen om integreringspolitikk her.
Illustrasjonsfotet til saken.
