Foto: Illustrasjonsfoto
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
NRK regnet ut hvor mye det vil koste å ta imot flyktninger til Norge. De regnet seg fram til at omtrent 65 375 flyktninger vil få opphold, og at familigjenforening og andre flyktninger vil utgjøre rundt 70 125. Totalt vil dette utgjøre 135 500 flyktninger, og at dette betyr kostnad på 750 milliarder kroner for hele livsløpet. Det de lot være formidle var at 135 500 personer født og oppvokt i Norge vil bety langt høyere kostnad.
Regnet ikke på innfødte
Utgangspunktet for NRKs tall er beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at en ikke-vestlig innvandrer i løpet av sin levetid i gjennomsnitt får 4,3 millioner kroner mer i støtte fra staten, enn personen bidrar med i skatt. Her later NRK som om en som er født og oppvokst i Norge ikke koster staten noe. Det er feil. For alle borgere i Norge er en kostand for staten. Men om SSB hadde sammenlinket kostnadene for en person som er født og oppvokst i Norge med en førstegenerasjonsinnvandrer, ville de fått overraskende resultat. For verken NRK eller SSB har regnet på hva staten har spart på at voksne innvandrere kommer til Norge ferdigutdannet og/eller i arbeidsklar alder.
På oppdrag fra Utrop sammenstilte analysebyrået NyAnalyse AS i 2013 ulike fakta og utviklingstrekk knyttet til innvandrerbefolkningen i Norge. Dette arbeidet resulterte i en rapport som konkluderte med at Norge tjener flere milliarder på innvandrere.
Mindre i begge ender
En person som er født og oppvokst i Norge, er et underskuddsprosjekt for den norske stat uansett etnisk bakgrunn. Det er fordi den samlede overføringen til hver borger er mer enn det en gjennomsnittsborger bidrar med tilbake til staten i form av skatt. Men førstgenerasjonsinnvandrere har ikke belastet Norge for kostander knyttet til barnehage, skole, sykehus og andre offentlige tjenester i samme grad som dem som er født her. Det beyr f eks jeg som kom til Norge som 11-åring til Norge har belastet den norske stat mindre enn en jevngammel mann som er født og oppvokst i Norge. Likevel betaler vi altså like mye i skatt.
En stor del av velferdsbudsjettet på 400 milliarder går til å dekke sykelønn og alderpensjon til norskfødte. For året 2012 er det kun fire prosent (18 milliarder) som gikk til innvandrere. Det er fordi førstegenerasjonsinnvandrere får mindre i pensjonsoverføring, fordi de har lavere trygderettigheter som følge av relativt lav opptjening og relativt kort trygdetid.
NyAnalyse konkluderer ut fra dette at ”innvandrergrupper med høyest sysselsettingsandel og lavere trygdetilbøyelighet er klart positive bidragsytere. Disse gruppene betaler dermed indirekte for velferdsordninger til seg selv og grupper med større vanskeligheter med integrering og høyere trygdeutbetalinger”.
For det at en person er innvandrer, er ikke det som utgjør problemet. Det er det at vedkommende gjør som nordmenn flest som utgjør utfordringen, bekrefter SSB forsker Erling Holmøy. Og nettopp der ligger utfordringen. Fordi en gjennomsnittsborger i Norge er et underskuddsprosjekt for den norske stat, vil det bety mer underskudd desto flere innbyggere det blir ved at innvandrere får barn.
Ja, det blir dyrt
Det er ingen tvil om at en økt flyktningstrøm til Norge betyr mer kostnader. Men dersom denne kostnaden hadde blitt sammenliknet med hva en person som er født og oppvokst i Norge koster, ville vi fått et annet bilde. Kanskje et riktigere bilde. Da vil man se at førstegenerasjonsinnvandrere er mer lønnsom enn en som er født og oppvokst i Norge. Også barn av innvandrere koster den norske staten mer enn foreldregenerasjonen.
Det er altså ikke noe galt med migrasjonen i seg selv, men at velferdsmodellen i Norge er bygget opp slik at statens overføring til en gjennomsnittsborger utgjør et større beløp enn det denne borgere betaler i skatt tilbake til staten. Dette problemet vil bare bli større i årene fremover, ifølge Perspektivmeldingen, som er en offentlig utredning som tar for seg de langsiktige trendene i norsk økonomi. Spørsmålet er om vi skal endre migrasjonsmønsteret, eller om vi skal gjør noe med velferdsmodellen.
