Dødsdom over anstendigheten?

Den hittil ukjente tegneren Thomas Knarvik har fått mye oppmerksomhet den siste tiden fordi han har tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som apekatt med tittelen “Apenes konge”.

Støttespillere fra venstresiden og motstandere fra høyreaksen reagerer på kjent vis. Anklage om rasisme, sjikane og manglende anstendighet kommer fra Snorre Valen (SV), Lars Gule og Mala Wang Naveen i Aftenposten. På den andre siden får Knarvik støtte fra Per Elvestuen og Kjetil Rolness.

Knarvik har også tegnet flere andre tidligere, inkludert undertegnede, men da i mer anstendige former. Men den siste tiden har han brutt ut av anstendighetens grenser. Tegningen av samfunnsdebattant Gunnar Tjomild hvor han blir fremstilt som en som blir voldtatt av to muslimske menn, og deretter journalisten i Morgenbladet Simen Sætre som også blir penetrert av en muslim, og nest sist av familien Trond Giske, Haddy N’jie og deres felles barn.

Tegningen er ikke anstendig, den kan til og med tolkes som rasistisk, men Esbati må tåle å bli krenket. Og det gjør han.

Esbati er rikspolitiker i Sverige og må tåle å bli krenket. Derimot er N’jie verken politiker, samfunnsdebattant eller aktivist. Og en tegning med sjikane av hennes privatliv er utenfor det akseptable, selv om vi ser dette fra et ytringsfrihetsperspektiv. Og tegningen av N’jie, Giske og barnet er utvetydig rasisme. Denne ville blitt dømt i en rettssak. Men N’jie har nettopp hatt en annen sak i retten hvor gjerningsmannen ble dømt for rasisme. Og så dukker denne saken opp. Skal hun gå enda en runde? Her er innholdet det samme, men i stedet for ord er budskapet blitt tegnet. Ja, N’jie ble tegnet som apekatt som henger i penisen til sin ektemann Giske, og Giske holder en apekattunge som liksom skal illustrere deres felles barn. Rasisme på godt norsk.

Ingen norsk redaktør ville trykket en slik tegning, som kun er lagt ut på tegnerens private Facebook-side. Heller ikke tegningen av Esbati ville blitt trykket i noen norsk avis. Så hvorfor fikk akkurat denne tegningen så mye oppmerksomhet? Det begynte med at Facebook utestengte Knarvik, og Per Elvestuen som også er tegner skrev et innlegg i VG om det og med Valens tilsvar til innlegget var debatten i gang. “I et demokrati er det grunnleggende å legge til rette for at all kunst skal være fri. Uansett om den er banal eller genial. Satiren spiller en viktig rolle i å styrke toleransen for at folk har forskjellige meninger og forskjellige måter å se på verden på. Vi kan møte Knarviks framstøtende satire med sinne eller latter, og vi kan føle oss krenket”, skrev han. Elvestuen hevdet videre i innlegget at det var tegningen av Esbati som førte til at Facebook-kontoen stengt. Hadde Elvestuen forsøkt å forsvare tegningen av N’jie, ville han ikke kommet langt, for den er utvetydig rasistisk.

Valen skriver i tilsvaret at tegningen av Esbati er rasisme. “Når terskelen for hvordan vi framstiller (og i dette tilfellet) dehumaniserer meningsmotstandere senkes, er det bare pøbler som tjener på det. Og når samfunnsdebattanter med stort gjennomslag i offentligheten, som Kjetil Rolness, kjekker seg og ler ved åpenbar rasisme, og til og med sprer den selv, har det effekt langt utover deres egne Facebook-vegger,” skriver han.

Sannsynligvis forsøker Knarvik å få oppmerksomhet, og har lykkes med det. Portrett i Aftenposten, intervju med bilde i Dagbladet og debattinnlegg i flere medier. Men vi har ikke kommet noe lengre i debatten om ytringsfrihet. Diskusjonen burde dreie seg om hvorvidt det var riktig av å stenge Knarvik ute fra Facebook. Det var uklokt av VG å publisere innlegget til Elvestuen, avisen burde heller gjort sin egen research og skrevet en redaksjonell sak. Da ville de oppdaget tegningene av N’jie, og det ville gitt et annet utfall, nemlig at rasisme ikke er beskyttet av norsk lov.