«Sigøynernes tid» – er nå!

• Author
• Recent Posts

Tove Skotvedt, tidligere norsk medlem av Europarådets ekspertkomité for romspørmål

Latest posts by Tove Skotvedt, tidligere norsk medlem av Europarådets ekspertkomité for romspørmål (see all)

• «Sigøynernes tid» – er nå! - 06.04.2019

Jeg ble for nylig minnet om at film kan påvirke og brutalt minne om at levekår for den etniske minoriteten rom i hjemlandet endrer seg for lite og for langsomt. Løsningen for mange rom er tigging  som vi er vitne til i Norge. Samtidig pøser EU og Norge penger inn i landene som skal bekjempe fattigdommen. Har diskriminering, korrupsjon og byråkrati virkelig klart å forsinke nødvendige endringer helt siden murens fall i 1989? Hvor er de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene og hva med egenorganisering blant rom? Et viktig land som Romania har formannskapet i EU dette halvåret. Vil det bidra til endringer? Rom ikke kan vente, deres tid er nå.

Sigøynernes tid
Film som samfunnsaktør er kjent og viktig – spesielt på samfunnsområder som ellers ikke får god nok dekning i mediene. I dette tilfellet gjelder det Cinematekets utmerkede valg av filmen Sigøynernes tid (1989), forøvrig en ønskereprise fra publikum, som ble vist i Oslo for nylig. Filmen er en blanding av realitet og magi og musikkens betydning i en hverdag med fattigdom blant rom i Øst-Europa. En fattigdom hvor eneste veg ut er kriminalitet.  

En annen spillefilm, Den gale fremmede, også vist i Oslo, kommenterte jeg i Aftenposten 26. februar 1999. Da denne filmen ble vist hadde det allerede gått 10 år siden murens fall og siden de store omveltningene i Romania. Filmen tydeliggjorde at fattigdommen og levekår blant Rom ikke var endret i løpet av disse ti årene.

Norge hadde da formannskapet i OSCE og min kommentar  i avisen oppfordret Norge til bidra til å benytte formannskapet til bedring av situasjonen for rom.

Det er nå 30 år siden murens fall. Og 20 år siden min kommentar i avisen. I mellomtiden har jeg vært Norges medlem i Europarådets komite og ekspertgruppe for romspørsmål fram til 2014, og har på den måten fulgt utviklingen for rom i Europa. Når det gjelder Romania, kjenner jeg landet gjennom studier der tidligere og prosjektarbeid der frem til i dag. 

Ingen stor endringer de siste 30 årene
Dessverre er livssituasjonen til rom på mange måter den samme i dag som i de to nevnte filmene. Cinematekets siste visning etter nyttår var derfor en viktig påminnelse om at levekårene for rom ikke er særlig forandret. Filmene minner oss også om at dårlige levekår og fattigdom er årsakene til at vi møter rumenske rom som tiggere på gaten i Oslo og andre steder i Norge. Rom ønsker ikke å måtte forlate Romania for kortere eller lengere tid, men fattigdom og diskriminering i hjemlandet gir få andre muligheter. 

Har ingen ting hendt siden min 20 år gamle kommentar i avisen? Jo, mange nye land, blant annet Romania er blitt medlem av EU, OSSE og Europarådet. Disse internasjonale organisasjonene har hatt og har fokus på Rom. Norge på sin side har i Europarådet, gjennom Generalsekretær Torbjørn Jagland, og i OSSE, gjennom tidligere Høykommissær for nasjonale minoriteter, Knut Vollebæk, gjort en innsats for å bidra til endring. Norge har også bidratt og bidrar med  økonomisk støtte gjennom EØS-midler for å bekjempe fattigdom, blant annet i Romania. Romania har på sin side endret lovene slik for eksempel EU krevde for at landet skulle bli medlem. I tillegg har det sivile samfunn, både i Romania og i andre medlemsland, gjennom dyktige romorganisasjoner og institusjoner, bidratt til å skape dialog. 

Til tross for alt dette er fortsatt fattigdommen stor i rombefolkningen. Utfordringene for å få til endring for rom er mange. Ett spørsmål er: får også rom nyte godt av den økonomiske støtten landene får? Et annet spørsmål er: føler rom seg bedre beskyttet mot rasisme og diskriminering gjennom endringer i menneskerettighetslovgivning som blant annet EU satte som betingelse for medlemskap?  

Og i fall svaret er nei på disse to spørsmålene, hva er årsaken? 

Gode ideer – manglende gjennomføring
Utfordringen både for EU og for Norge er den samme. Det er krevende å følge gjennomføringen av prosjekter og evalueringen av effekten for rom. Det er krevende for EU å følge med på om menneskerettighetslovene i medlemslandene overholdes i praksis. Kontroll med bruken av økonomisk tilskudd fra EU og andre, og kontroll med gjennomføringen av lover, er ikke tilstrekkelig. Den forventede bedring av levekår for rom uteblir. Disse forholdene har mange menneskerettighetsorganisasjoner og romorganisasjoner påpekt.  

Vil Romanias EU-lederskap gjøre ting bedre?
Cinematekets nylige visning er altså en nødvendig påminnelse, også fordi Romania med stor rombefolkning, den største i forhold til folketall, overtok formannskapet i EU ved nyttår. 

Min 20 år gamle kommentar i Aftenposten gjaldt den gang Norges rolle som leder av OSCE. 

Det blir nå interessant å følge Romanias lederskap i EU. Vil denne viktige rollen inspirere Romania til økt fokus på rom og til større politisk vilje til bedring av levekårene både for denne gruppen av egne rumenske borgere og for rom ellers i EU?