- Mer samarbeid – både med EU og verden - 22.05.2020
- Asylpolitikken lider av mangel på EU-samarbeid - 07.08.2019
- EU er vår beste mulighet til å løse flyktningkrisa - 02.07.2019
Når rekordmange mennesker er på flukt trenger vi et solidarisk Europa som tar sin del av ansvaret og tar vare på folk. Da må vi samarbeide, ikke stå hver for oss.
I forrige uke skrev Frankie Rød, sentralstyremedlem i Ungdom mot EU, et innlegg i Utrop om EU og migrasjon. Hen mener EUs migrasjonspolitikk gjør situasjonen verre, og nevner blant annet Frontex, Dublin-regelverket og Tyrkia-avtalen.
Konklusjonen er at EU ikke er egnet til å løse migrasjonskrisa – tvert om forverrer EU krisa. I tillegg trenger vi «globale løsninger, ikke regionale» siden verden er større enn EU. Det er ikke tvil om at Rød vil bidra til å løse flyktningkrisa, men her begynner hen i feil ende.
Europas største hinder for å løse flyktningkrisa er fraværet av en felleseuropeisk politikk
Nasjonale interesser går foran EUs løsninger
For få dager siden ankom det tyske skipet Sea-Watch 3 den sisilianske øya Lampedusa. Om bord var 40 mennesker som var blitt reddet opp av Middelhavet. Da skipet la til kai ble den unge kapteinen Carola Rackete arrestert av italiensk politi og ført bort. Italias sterke innenriksminister Matteo Salvini har stengt de italienske farvannene for frivillige redningsskip slik at han kan holde flyktninger og migranter ute.
Hvem har den strengeste asyl- og innvandringspolitikken? De siste årene har landene i Europa konkurrert mot hverandre i et kappløp mot bunnen. Mange av Italias tiltak er ekstreme. Likevel tar Italia imot flere mennesker enn de rike landene i nord.
Europas største hinder for å løse flyktningkrisa er fraværet av en felleseuropeisk politikk. Nasjonalstatenes forsøk på å stenge egen grense er en dårlig løsning. Mennesker på flukt drar da heller til nabolandet, men nabolandet gjør det samme.
Vi trenger en voksen stemme i Europa som ikke står for et lands egeninteresse, men heller kjemper for vårt felles beste, en human flyktningpolitikk og et solidarisk Europa. Her kommer EU inn i bildet. EU er skapt for å finne felles enighet om vanskelige spørsmål på tvers av landegrensene.
Norge sitter stille i båten
Norge er intet unntak. Etter at flyktningkrisa stod på som verst i 2015, har vi tatt imot få flyktninger. Årsaken er en kombinasjon av strengere nasjonale regler, vår geografiske beliggenhet og strengere grensekontroller sørover i Europa. Vi har også bygget grensegjerde mot Russland.
Selv om Norge har vært positiv til å finne felles løsninger, har vi sittet stille i båten. Den norske regjeringen har, etter hva jeg kjenner til, ikke tatt noe initiativ til mer samarbeid innenfor asylområdet. Det er ofte fristende å kritisere andre for ikke å gjøre nok. Jeg mener vi må starte med å se oss selv i speilet og bruke det handlingsrommet vi har.
Verden løser ikke krisa
Ungdom mot EU etterlyser at de rikeste landene i verden tar mer ansvar for å løse flyktningkrisa. Jeg er selvfølgelig helt enig. Men hvordan skal dette foregå uten EU? Trumps Amerika bygger mur mot Mexico og fjerner barn fra sine foreldre. Australias migrantøyer er sterkt kritisert av FN for brudd på menneskerettighetene. Japan tok i 2017 imot 20 flyktninger. Hvem er denne «verden» som skal komme oss til unnsetning?
Dessverre, men verden løser ikke flyktningkrisa. Den politiske viljen blant de rike landene er liten, men størst i Europa. Middelhavstragedien krever europeisk handlekraft og solidaritet – vi kan ikke vente på at resten av verden skal komme og rydde opp.
EU er vår beste mulighet
EU er vår beste mulighet til å løse flyktningkrisa. Vi trenger europeisk samarbeid for å stoppe menneskehandelen. Vi trenger europeisk samarbeid for å få ned dødstallene i Middelhavet. Vi trenger europeisk samarbeid for å lansere en plan for Afrika, som vil bidra til vekst, stabilitet og fremtidsoptimisme på vårt nabokontinent. EU trengs for verdens sårbare flyktninger.
Samtidig må det være rom for en migrasjonsdebatt som ikke bare er preget av ytterpolene.
Man må huske på at EUs politikk er et kompromiss mellom 500 millioner mennesker. Det vil alltid være noen som mener at politikken er for streng mens andre mener den er for liberal. Ikke alle kan gjøres til gagns på samme tid.
Et mer solidarisk Europa
Vi på ja-siden er uenige om hvordan EUs migrasjonspolitikk bør se ut. Etter min mening må Dublin-regelverket bort, Frontex styrkes og EUs bidrag til nærområdene økes. Vi er likevel enige om at EU-samarbeidet er en del av løsningen.
Grenseløse utfordringer krever grenseløse løsninger. Flyktningkrisa er en påminnelse om hvorfor vi trenger sterke internasjonale institusjoner som løser vår tids utfordringer.
Europeisk Ungdom mener Norge må bli med i EU slik at vi kan dra Europa i en mer solidarisk retning. Vi må ta vår del av ansvaret og gjøre vår del av arbeidet. Verden trenger mer samarbeid, ikke mindre!