Et misforståelsens Taake-hav

Taake er i år nominert til Spellemannpris i kategorien for beste metalplate for albumet “Noregs Vaapen”, som kom ut i høst. 

Nominasjonen omtales som kontroversiell i pressen og musikkmiljøene. Låten Orkan har svært sterke referanser i teksten, som av enkelte kan oppfattes som islamofobiske. Foruten tekstlinjen viet “muhammedanere”, er blant annet “de som brenner flagget vårt” omtalt som “svin”. Teksten sier også at hardt skal settes mot hardt: “Nu våkner snart Norge”.

Rock handler om grensesprenging og utfordring av konvensjoner og samfunnsnormer – på godt og vondt.

Taake har også tidligere skapt bruduljer, blant annet ved å ha på seg hakekors på brystet under en konsert i Essen i 2007. Stuntet ble oppfattet som nynazisme, og førte til at resten av deres Tysklandsturné ble kansellert. Å lefle med Hitler-hilsen, hakekors og lignende symbolikk innebærer nemlig straffeansvar ifølge tysk lov.

I norsk svart metal er mye av inspirasjonen hentet fra det opprinnelige urnorske og urnordiske. Alle Taakes tekster blir sunget med bergensdialekt, og følger med albumene, skrevet i runer. Vikingmetallen har siden den oppsto på slutten av 1980-tallet vært en viktig undersjanger. Her er henvisningene til norrøn mytologi fremtredende, noe bandnavn som Ásmegin, Einherjer og Runic tydelig viser.

…og mangfoldige i religionskritikk
Ifølge Håvard Rems bok “Innfødte skrik: Norsk svartmetall” utgitt i 2010 er ikke alt bare svart-hvitt innenfor sjangeren eller miljøet. Medlemmene av kjernen i black metal-miljøet har ifølge Rem ulike bakgrunner og politisk ståsted (både høyreekstremisme og kommunisme), men ble ideologisk forent ved å ta sterk avstand fra og gå imot kristne verdier.

For meg er dette et svært viktig poeng. Én ting er at Taake kommer med utfall mot islam i Orkan, men hvis man faktisk leser hele låtteksten, så kommer det frem en generell religionskritikk frem. “Uår skam og kristen tid, skjebnesvanger indre strid..hedenskapet toner sitt flagg”. 

Å fokusere på Taake som utelukkende islamkritiske, slik flere innenfor dagspressen har gjort, bidrar bare til mer forvirring og feiloppfatninger hos leserne. Bandet selv har også sagt at de er generelt religionskritiske.

90-tallets black metal-Norge handlet om en sterk anti-kristen identitet kombinert med mye PR-oppmerksomhet i kjølvannet av kirkebrannene som de gjennomførte. En slik negativ overeksponeringen førte til at miljøet ble splittet, utvannet og kommersielt druknet. For dagens artister og figurer er det mer fokus på bjeffing enn biting – og ikke minst selge plater. Å sjokkere er god strategi for å få opp lyttertallene.

 – Symbollek fremfor åpenlys ideologisk rasisme har vært kosten i norsk svartmetall, sier redaktør for tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind, noe jeg kan si meg enig i. Spellemannsprisen har skjønt det og kommer hverken til å sensurere bandet eller trekke tilbake nominasjonen. 

Uansett om man liker det eller ei: Rock handler om grensesprenging og utfordring av konvensjoner og samfunnsnormer – på godt og vondt.