Foto: Skjermdump/Facebook
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Jeg er uenig hva du sier, men vil kjempe til døden for din rett til å si det.
Slik var ordene til den store franske opplysningsfilosofen Voltaire, kjent under fødenavnet François-Marie Arouet (1694-1778). I hans tid innebar slike sitater mer enn bare festtaler og selvfølgeligheter. Europa opplevde en opprivende paradigmeskifte, hvor nye idealer og rettigheter basert på opplysningstiden, som meningsfriheten, steg frem.
Voltaire og hans likesinnede måtte føre en kamp. En kamp som mange måtte bøte med livet for. For det var ingen selvfølge at det nye liberale og frihetlige tankegodset skulle få innpass hos alle. Sterke og mørke motkrefter, både i hans tid og mange årtier etter det, har prøvd å reversere denne utviklingen. Både med argumenter og med brutal maktbruk, og mest med det siste.
Opplysningstidens Europa har flere ganger måttet håndtere bølger av verdiformørkelse. Den forløpig siste, nasjonalsosialismen, var kanskje den mest ødeleggende for menneskeheten.
Selvutnevnte apostler
I dag, over to hundre år etter Voltaire, og i hans eget hjemland, ser vi nye selvutnevnte rettferdighets- og sannhetsapostler. Nye krefter som prediker en ny verdiformørkelse.
7. januar 2015 vil huskes som dagen da slike selvutnevnte sannhetsapostler på feigt og brutalt vis angrep redaksjonen til satirebladet Charlie Hebdo. Flere redaksjonsmedarbeidere, blant annet bladets redaktør, Stephane Charbonnier, er de som er skutt og drept. Og som dermed er blitt moderne martyrer for å stå frem med sine meninger, på godt og vondt.
I dag er det altså en trist og tragisk dag, som innbyr til tårer, sinne, ettertanke og til den dypeste respekt for falne kolleger. Journalistikken er og blir et farlig yrke, og i dagens farligere og globaliserte verden er det ikke kun krigskorrespondenter i Syria, men også en redaksjon i den tilsynelatende fredelige verdensmetropolen Paris som rammes.
Et antirasistisk blad
Til tross for Charlie Hebdos forside med profeten Mohammed har antirasisme en lang tradisjon i bladet. Både franske SOS Rasisme og paraplyorganisasjonen European Grassroots Antiracist Movement (EGAM), som også norske Antirasistisk Senter er medlem av, har vært støttespillere for Charlie Hebdo. Reaksjonen herfra er resolutt: angrepet på bladet er et angrep på ytringsfriheten og demokratiet, og på europeisk antirasisme.
Verdenslederne har også begynt å avsi sine dommer. Frankrikes president Francois Hollande sier seg rystet i kjølvannet av angrepet, mens hans britiske statsministerkollega David Cameron kaller det hele for barbarisk.
Her hjemme har alle fra utenriksminister Børge Brende, til tidligere pressesekretær Per Kokkvold, til kommentator Lars Akerhaug til aktører som Antirasistisk Senter tatt til motmæle. Igjen, det skulle bare mangle at en slik grov forbrytelse møtes med komplett avsky på tvers av politisk grunnsyn.
“Profeten er hevnet”
Overnevnte Akerhaug kaller i sin kommentar på VGNett dagens angrep i Paris for det verste terrorangrepet på europeisk jord siden 22. juli 2011. Uavhengig av sammenligningsdiskusjonen, er det klart at dette angrepet i Frankrike kan gi en backlasheffekt i form av økt hets og forsterkede fordommer mot vanlige muslimer i Vesten.
Gjerningsmennenes perverse påstand er at “profeten er hevnet”. Fort glemmer de at den samme profeten nå bespottes langt mer ved å drepe så kaldblodig og umenneskelig i hans navn. Og at konsekvensen for den jevne muslimen blir mer motbør og flere hatske blikk. Flere marsjer fra folk som tyske PEGIDA og at flere bruker angrepet som en unnskyldning for å kaste brannbomber mot moskéer.
Egentlig burde dette ikke handle om religion og etnisitet, men om hvordan ekstremistisk, hatsk og konspiranoid menneskesyn kan føre til i verste konsekvens. Om null verdi og null respekt for andres liv og meninger.
En mobilisering av gode krefter bør skje, snarest og varig. Slå ring rundt ytringsfriheten, slå ring rundt Charlie Hebdo, og slå ring rundt de som kan rammes på grunn av dette “hevnangrepet”. Vis anstendighet og medmenneskelighet på tvers av forskjeller. Og som pressefolk er det også viktig å fortsette å gjøre den jobben man har. Skrive, kommentere, tegne og debattere. Ingen har rett til å skremme oss som yrkesgruppe, eller de vi intervjuer, rapporterer og karikerer til taushet.
Hva Charlie Hebdo har gjort tidligere av provokative forsider, betyr ingenting i dag, en dag de ligger med brukket rygg, en dag verdier vi tar for gitt er blitt dratt ned i søla på verst tenkelige vis.
For i dag er vi alle Charlie Hebdo.
