Foto: Flickr/TempusVolat
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Fra og med nyttår 2017 blir det innført nye regler for familieinnvandring. Dette innebærer for eksempel at innvandring til Norge som følge av ekteskap med en som bor i Norge, “referansepersonen,” bare kan skje dersom begge er fylt 24 år. Men det finnes unntak:
Begge må være 24
“Dere kan få unntak fra kravet til å være 24 år hvis det er åpenbart at dere har et frivillig samliv. Dette betyr at hvis UDI mener det ikke er risiko for tvangsekteskap, trenger dere ikke være 24 år gamle. Når UDI vurderer om dere kan få unntak, vil vi se på hvilke land dere kommer fra, og hvilken kulturell bakgrunn dere har,” heter det i de nye reglene hos UDI.
Norskpakistanske Ali må altså være 24 år for å gjenforenes med sin ektefelle, mens til Ola blir ikke det samme kravet stilt. Årsak: Faren for tvangsekteskap. Det nye i reglene som gjelder fra 2017 er at alle ekteskap blir definert som tvangsekteskap inntil det motsatte er bevist. I praksis gjelder altså ikke de nye innstramningene for etnisk norske. De landene som UDI regner som praktiserer tvangsekteskap, er Pakistan, Afghanistan, Tyrkia, Somalia, Iran, Irak, Marokko, m.fl.
Det er sannsynlig at den blåblå regjeringen med Frp i spissen bruker tvangsekteskap som skalkeskjul får å begrense antallet innvandrere til Norge.
Tvangsekteskap er et problem, men det finnes ikke tall på omfanget av problemet da det er vanskelig å måle og tallfeste. Imidlertid finnes det tall på såkalt ekstremkontroll-saker. Det vil si basert på antallet ungdommer som kontaktet kompetanseteamet som jobber mot tvangsekteskap og ekstremkontroll, kan man få et bilde av hvilke typer problemer dagens ungdom med innvandrerbakgrunn møter. Ifølge tall fra kompetansetemaet er det snakk om 300-400 henvendelser hvert år.
Få norskfødte henter ektefelle
Erfaring viser at norskfødte jenter med innvandrerforeldre er den gruppen som oftest melder ifra om tvangsekteskap. Tall fra SSB viser at omlag 85 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre velger seg en ektefelle med samme bakgrunn. Samtidig viser SSBs rapport «Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013» at antall henteekteskap har sunket betraktelig blant norskfødte 18-23 åringer med innvandrerbakgrunn: I 1998 var tallet 100, i 2013 var det 40. I snitt gifter de seg også senere. Andelen gifte 21 år gamle jenter med bakgrunn fra Pakistan sank fra 35 prosent i 1992 til fem prosent i 2011. Bedre integrering, ambisjoner om sosial mobilitet og økning i antallet som tar høyere utdanning er blant årsakene til dette.
Norske myndigheter har utplassert såkalte integreringsrådgivere ved fire utenriksstasjoner som skal bidra med hjelp til unge som utsettes for tvangsekteskap. I tillegg blir søkerne innkalt til ambassaden for intervju. Målet er å identifisere mulig tvangsekteskap. Informasjonsmateriell ved utreise, tilskudd til frivillige organisasjoner som jobber mot tvangsekteskap, holdningsskapende arbeid osv er blitt satt i verk. Og disse ser ut til å gi resultater i tillegg til at det finner sted naturlige endringsprosesser blant unge med innvandrerbakgrunn som gjør at det er få som lar seg presse til ekteskap.
Spørsmålet er hvorfor denne innstramningen blir vedtatt når det er så få som henter ektefelle fra hjemlandet? Og hvorfor blir alle ekteskap definert som tvangsekteskap dersom søkere er fra bestemte land?
Innvandringsregulerende tiltak
141.300 flyktninger har funnet veien til Norge og fått opphold her i perioden 1990–2015. 23.500 av disse har fått 45.100 familiemedlemmer hit, viser tall fra SSB. Men dette tallet kommer til å endre seg dramatisk når de unge blir eldre og skal gifte seg.
Den gruppen som kommer til å bli rammet av reglene, er unge flykninger som har fått opphold de siste årene. De fleste er unge mannlige flykninger fra Irak, Afghanistan, Somalia og Etiopia. Faren for tvangsekteskap er mindre for gutter enn for jenter selv om faren fremdeles er der. Og dersom disse er enslige flykninger, er faren for tvangsekteskap enda mindre. Jentene fra opprinnelseslandet ser det som et privilegium å gifte seg i vestlige land. Erfaring viser at det få som blir sendt med tvang til vestlige land for å gifte seg. Så tvangsekteskap alene er ikke sterk nok grunn til å innføre så strenge regler for familieetablering. Derimot er det sannsynlig at den blåblå regjeringen med Frp i spissen bruker tvangsekteskap som skalkeskjul for å begrense antallet innvandrere til Norge.
Imidlertid kan det være positivt for unge flyktninger å vente med å gifte seg til de har utdannelse, jobb og er godt etablerte i Norge. Men problemet er at de som hadde en kjæreste eller samboer, eller ønsker å gifte seg tidligere av andre årsaker nå blir forskjellsbehandlet sammenliknet med jevnaldrende unge fra andre land. Bevisbyrden for å motbevise tvangsekteskap hviler i alle fall på dem fordi alle henteekteskap nå blir definert som tvangsekteskap inntil det motsatte er bevist.
