Foto: wikimedia.com
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
“Myter og realiteter. Innvandreres møter med barnevernet” heter rapporten som ble lansert tirsdag. Formålet med denne studien har vært å få mer kunnskap om møtene mellom innvandrerbefolkningen og barnevernet.
Det er mye bra med rapporten, men jeg klarer å la være å kommentere to aspekter av rapporten:
1. Det ene handler om tolk eller rettere sagt underforbruk av profesjonelle tolkere i barnevernet. Mange ansatte har liten trening både når det gjelder å vurdere behovet for tolk og bestille tolk. Og i valget mellom å gjennomføre en samtale uten tolk eller bruke telefontolk,er det flere som sier at de velger å gjennomføre samtalen uten tolk.
Andre velger å bruke ukvalifiserte tolker som familiemedlemmer og verste fall barn. Her er det jo ikke bare barnevernet som er synderen. Man ser det samme i store deler av offentlig sektor feiler. Her må jeg bare gjenta at personer som trenger tolketjeneste har krav på et tilbud som ivaretar ens egne interesser, og det offentlige er avhengig av konkret og riktig informasjon for å gjøre jobben sin. Spesielt når det gjelder rettighetsbasert hjelp eller inngripende situasjoner er det viktig at kommunikasjonen er god. Og spesielt i barnevernsaker er det helt avgjørende at foreldrene får vite og forstår hva som skjer. Det er viktig for rettssikkerheten til både barnet og voksne i situasjonen. Dessuten er det fra 2016 ulovlig å bruke barn som tolk.
2. Det andre punktet som gnager meg gjelder samtalen rundt medier og barnevernet under debatten tirsdag i Arendalsuka. Under samtalen i går ble det flere ganger understreket i panelet at negative enkeltsaker får for mye oppmerksomhet i mediene og at dette er med på skape en tillitskrise til barnevernet. Her er jeg uenig, for jeg vil heller si at barnevernet skal tåle og prise seg lykkelig for at de tradisjonelle mediene som følger Vær-varsom plakaten undersøker og lager kritiske innslag om barnevernet. Det er ikke det som skader tilliten, og ikke minst barnet. Nei, det er sosiale medier, eller rettere sagt at enhver foreldre som er misfornøyd med barnevern har sin egen plattform og kan publisere dokumenter og bilder av barnet sitt. På nettet tar ikke barnevernsmotstandere hensyn til barnets personvern eller rettigheter. Redigerte medier som driver maktkritikk og tar hensyn til barnet burde man ønske velkommen.
