Foto: Isafmedia
- Fortsatt nei til hijab i politiet! - 31.05.2013
I en kommentar til Sosialistisk Ungdoms integreringspolitiske plattform skriver Utrop at et forslag om forbud mot hijab og religiøse symboler i politi og rettsvesen er uheldig i et «samfunnsklima som formelig skriker etter inkluderende tiltak og holdninger fra de offisielle myndighetenes side.» Utrop skriver at signaleffekten et slikt forbud har, selv om den ikke er intendert, er at en person med hijab ikke kan representere den norske staten.
Kanskje er det tvert i mot slik at et forbud mot religiøse symboler nettopp i politi og rettsvesen er en nødvendighet for å sikre reell inkludering av alle mennesker uavhengig av religion, kjønn og seksuell orientering. Ja, politi og rettsvesen symboliserer den norske stat, men de er også i et direkte maktforhold overfor enkeltindivider i en ekstra sårbar situasjon, det kan i enkelte sammenhenger være svært relevant.
Hvorfor ikke ta hensyn?
Det er en forstummet gruppe mennesker som sjelden tør ytre seg i samfunnsdebatten, spesielt når temaet er religion. Det er lesbiske, homofile og bifile med muslimsk bakgrunn. De utgjør kanskje 5- 10 prosent også av minoritetsbefolkningen, i alle fall om man skal dømme etter seksuell praksis. Er dette en for liten gruppe til å ta hensyn til? 5 prosent av Norges over 100 000 muslimer utgjør 5000 individer, nesten tre ganger så mange som det er registrerte jøder i dette landet, en gruppe man ellers synes det er vel verdt å ta hensyn til.
Spørsmålet er om homofile skal steines, hogges hodet av, kastes fra et høyt fjell, brennes eller andre mer eller mindre kreative henrettelsesmetoder.
Som homofil muslim har du all grunn til å frykte andre muslimers meninger, holdninger og handlinger. Det skyldes i stor grad kulturelle praksiser i noen familier der det å innrømme en homofil orientering påfører skam og skyld ikke bare på den enkelte homofile, men hele dennes slekt og familie. Dermed velger de fleste homofile å la seg gifte bort i et arrangert ekteskap, som i praksis er et strukturelt tvangsekteskap. Det oppleves jo ingen reell mulighet til å si hvorfor man ikke ønsker å gifte seg. Ingen familiemedlemmer er i tvil om at lhbt- personer anses som annenrangs borgere, kulturelt sett.
Mer syndig enn mord
For å underbygge denne kulturelle praksisen er det vanlig å vise til at også religionen sier at homofil praksis er forbudt. Homofile muslimer vet selv godt hva de finner når de søker på nett etter hva islam sier om homofili. Hadithene, den viktigste kilden til islamsk rettsvitenskap, diskuterer på hvilken måte homofile skal henrettes, både den aktive og passive part. Spørsmålet er om homofile skal steines, hogges hodet av, kastes fra et høyt fjell, brennes eller andre mer eller mindre kreative henrettelsesmetoder. Det å utøve homofil praksis er tross alt mer syndig enn å begå mord, ifølge noen hadither.
Bare det å skulle måtte lese dette for en homofil, og oppleve at andre muslimer leser det som Guds ord, kan oppleves som et overgrep. Også det skrevne ord kan utøve vold. Utfordringen er at det så langt er marginalt med alternative tolkninger av dette menneskesynet innen islam. En og annen liberal gruppering og homofil imam har prøvd seg og blitt latterliggjort av troens voktere. Det betyr selvsagt ikke at alle muslimer mener at det er rett og rimelig at homofile i en ideell verden burde utryddes, men den usikkerheten det skaper at såpass få med autoritet tar til motmæle og kritiserer religionen på dette punktet er mer enn nok for at homofile skal oppleve frykt og at man utgjør annenrangs mennesker. Det er uansett med å legitimere overgrep mot homofile.
Symbolsk vold
Så diskuteres det altså om man skal tillate religiøst motiverte uniformsplagg i politi og domstoler. Utfordringen er at den personen som skal bistå deg om du er homofilt voldtatt synes egen religionsforståelse av islam er såpass viktig at hun ikke ville blitt politi om hun ikke fikk bære hijab. Hva hun da måtte tenke om en homofilt voldtatt, eller enda verre, en homofil voldtektsutøver er ikke det viktigste. Det viktigste er at også den homofile skal føle seg trygg på at de representantene fra politiet som statsapparatet sender for å ordne opp i urett, kan stå bak verdisynet som statsapparatet skal opprettholde. Om man for eksempel skal stå for retten, at dommeren da synes dette verdisynet er viktig nok til ikke å insistere på et symbolspråk i retten som er egnet til å skape tvil om dommerens upartiskhet. Også symbolspråk kan utøve vold.
Selvfølgelig vil det uansett finnes fullt ut kompetente muslimske politi og dommere. Men hvorfor skal personer i slike maktyrker insistere på å ikle seg iøynefallende religiøse symbol som for noen med god grunn er egnet til å så tvil om institusjonens upartiskhet? Er det ikke nettopp for å unngå slike vanskelige avveininger at man bruker uniform i maktyrker?
Utrydde fra jordens overflate
Hvorfor teller yrkesfriheten til muslimske kvinner prinsipielt mer enn opplevelse av rettsikkerhet for homofile uansett religion? Er det virkelig ikke relevant at den religionen som man insisterer på å symbolisere i uniformen foreskriver dødsstraff for enkelte typer mennesker ideelt sett? Går det ikke en grense der, selv om vi har religionsfrihet?
Ville det vært like bagatellmessig håndtert om det var andre mennesketyper islam ideelt sett ville utrydde fra jordens overflate? Jøder? Kvinner? Mørkhudede?
Hvorfor skal en lesbisk eller homofil måtte finne seg i at man av livsynsmessige årsaker skal måtte møte et potensielt fiendtlig patriarkalsk symbolspråk i norsk rett? Er det strengt tatt nødvendig? Eller bør man kunne forutsette at en som vil utøve et yrke som dommer og politi er i stand til å underordne egen religionsutøvelse til fordel for de generelle hensyn man er satt til å ivareta?
Rød klut
Symbolsk vold skjer ofte ubevisst. Den holder oss nede og skaper et samfunn av mennesker med bøyde nakker. Slik vil vi ikke ha det. Det bør uansett være legitimt å sette en grense ved henrettelsesønsker, enten disse er sekulært eller religiøst ytret eller motivert. Så sant denne grensen ikke er tydeliggjort i islam og blant muslimer, kan en hijab brukt som en religiøs markering i maktyrker, være som en rød klut å regne for homofile.
Les Utrops svar til Magne Richardsen på Utrops nettsider: https://www.utrop.no/25327
