Foto: Privat
I podcasten min «Political Bark», tar jeg for meg ulike politiske og samfunnsrelaterte spørsmål. I hver episode bringer jeg en ny gjest, og lytterne får, på engelsk, innblikk i et spennende tema som angår både det mangfoldig sammensatte Norge og verden. Jeg ønsker å bringe samfunnsmessige og politiske spørsmål, både med globalt og nasjonalt perspektiv. I episoden sluppet den 13. juni 2022 møter vi Fazli Corman, tyrkias ambassadør til Norge, og han forteller om migrasjonspolitikken som preger mye av relasjonen mellom EU og Tyrkia.
Den tidligere sjefen for EU sitt kystvaktbyrå Frontex, Leggeri, ble sparket på grunn av hans neglisjering av de pågående og grove bruddene på flyktningers rettigheter i Middelhavet.
Bruddene mot flyktningene ble utført av flere europeiske lands kystvakter og politi – men i all hovedsak av den greske kystvakten, samt av Leggeri sine egne Frontex-ansatte. Såkalte ‘pushbacks’ i form av å stikke hull på båter, kjøre flyktninger ut i Egeerhavet for at tyrkisk kystvakt plukker dem opp, kjøre dem til grensen der de fryser i hjel, eller love dem pass og billetter til Europa hvis de selv fører tilbake store grupper mennesker fra Schengen-området er eksempler på noen av bruddene.
Jeg treffer Tyrkias ambassadør i Oslo, Fazli Corman, med alle disse tankene i hodet. Jeg er veldig provosert over EU og over Frontex. Frontex har til oppgave å beskytte EU sine grenser, men også å beskytte flyktningene som på lovlig vis søker om asyl. Men denne pushbacken er fullstendig ulovlig. Det er hyklersk når EU-politikere alltid er raske til å peke ut brudd på menneskerettigheter i ikke-europeiske land, og i Tyrkia, men ikke kritiserer det som skjer på eget kontinent. Det er alt for få av mediene eller politikerne i Norge, og internasjonalt, som har påpekt problemet de siste årene. EU, som sverger til egne høytstående verdier – menneskerettigheter, likeverd, retten til beskyttelse og verdighet som flyktninger – følger åpenbart ikke selv disse verdiene i praksis.
– Kjære ambassadør, Tyrkia har lenge vært en flyktning-hub i Middelhavet. Hvordan er situasjonen i dag?’
Fazli Corman:
«La meg starte med å snakke om Tyrkia sin geopolitiske lokasjon. Med tanke på flyktningstrømmene, er Tyrkia broen mellom Europa og midtøsten. Tyrkia er en kilde, en destinasjon og et transit-land for flyktninger. Slik har det vært i all tid. Tyrkia opplever en innstrømning av ulike flyktninger avhengig av de ulike pågående konfliktene i nærområdene. Før var det slik at vestlige land håndplukket de migrantene de ønsket seg, spesielt de som ville være mest nyttige for dem. Men den tyrkiske regjeringen har ønsket denne praksisen vekk, og vi er ingen «oppbevaringsboks» for flyktninger som EU kanskje eller kanskje ikke vil ønske seg en dag.»
– Det er et paradoks at EU snakker om flyktningers rett til beskyttelse og deres menneskeverd – samtidig som det pågår en håndplukking av ønskede flyktninger, og en push-back av uønskede flyktninger – for ikke å snakke om tanken vesten har om at flyktningene egentlig er et «tyrkisk problem» – selv om problemet angår EU like mye som Tyrkia.
Fazli Corman:
«I Tyrkia finnes det i dag 3,9 millioner offisielt registrerte flyktninger og 90 % av disse kommer fra Syria. På et tidspunkt under den verste krisen i 2016, brast det. Tyrkisk politi og kystvakt kunne ikke holde takt med mengden av flyktninger som kom inn, spesielt fra Syria. Tyrkia og EU etablerte da en partnerskapsavtale i 2016, der Tyrkia skal forhindre ulovlige grensepasseringer til Europa, samt at for hver syriske flyktning som returneres fra Europa på grunn av ulovlig passering vil en flyktning som har ventet i Tyrkia få opphold i Europa. I retur fikk Tyrkia 6 milliarder euro for å dekke kostnadene ved å ha så mange flyktninger i landet på en gang.
Samarbeidet mellom EU og Tyrkia går opp og ned, og det er svært krevende for Tyrkia å ha såpass mange flyktninger i landet. Det at EU betaler milliarder for å bidra til å lette på kostnadene er selvsagt nyttig – men pengene bidrar kun til å håndtere innfluksen. Likevel ser jeg stadig rapporter i Norge der det står at Tyrkia ikke behandler flyktninger på samme måte som i Norge. Men Norge mottar mindre enn 1000 flyktninger per år, og vi mottok mer enn 4 millioner på noen måneder. Hvordan kan man applisere samme krav til Tyrkia da? Videre har det alltid ligget i kortene at Tyrkia en dag skal bli del av EU, og det er med basis i denne avtalen at Tyrkia også samarbeider med EU når det trengs.»
– Dialogen mellom Brussel og den tyrkiske regjeringen portretteres i media som veldig tøff og vanskelig. Hvorfor er det så vanskelig å få til gode bilaterale avtaler og partnerskapsavtaler, ikke bare hva gjelder migransjonsproblemet, men også andre former for samarbeid? Avtalene som eksisterer nå fungerer jo ikke, og forventningene blir ikke møtt for noen av partene.
Fazli Corman:
«Det er mange grunner til at samarbeidet er vanskelig. Men det er tydelig for meg at EU trenger et sterkt, demokratisk, stabilt og samarbeidsvillig Tyrkia i sitt sørlige nabolag. Vi som land har dog følt at vi er blitt forrådt gang på gang. Fra Kypros ble medlem av EU selv om øya er delvis Tyrkisk, til dobbeltmoralen med tanke på flyktningkrisen. Offentligheten i tyrkia føler at EU ikke holder ord. Men EU trenger Tyrkia, mer nå enn noen gang før, kanskje, på grunn av krigen i Europa, på grunn av en endret verdensøkonomi, på grunn av en kontinuerlig flyktningkrise.
Derfor burde Brussel tenker over egne handlinger på en pragmatisk måte, og se hvordan de ikke har holdt ord når det kommer til veldig essensielle punkter, overfor Tyrkia.»
Som statsvitere er vi opptatt av å predikere og forutse politiske endringer i verden: Personlig mener jeg også – fra et kanskje negativt, men likevel realistisk perspektiv – at EU må ta seg sammen når det kommer til det å skape gode bilaterale- og partnerskapsavtaler med land utenfor EU. Det virker som om statsledere i Europa først nå blir klar over at de på mange måter henger etter, og at de kanskje er mye mer avhengig av tredjeland som Tyrkia – enn det Tyrkia er av EU i dag.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
