Foto: Xueqi Pang
- Sinne mot en regjering kan ikke bli likestilt med antisemittisme og hat mot jøder - 11.11.2024
- Nazi vs Sovjet symboler – en kritisk sammenligning - 11.08.2024
- Treet vårt | Torvald Therkildsen - 24.09.2021
I nesten tre år bodde jeg i Rosenborggaten i Oslo. Hver gang jeg dro fra leiligheten min på vei til jobb passerte jeg en snublestein utenfor Rosenborggata 15 som barn navnet Hans Jellinek.
Jellinek var en østerriksk bridgeverdensmester, født i 1906 i Wien. I 1937 spilte han for Østerrike i verdensmesterskapet i bridge i Budapest, der hans lag vant finalen mot det amerikanske laget med sitt karakteristiske Vienna-system. Jellinek og partneren Karl Schneider ble ansett som et av verdens beste bridgepar på denne tiden. Etter at Østerrike ble innlemmet i Nazi-Tyskland i 1938, flyktet de fleste av lagmedlemmene, mens Jellinek søkte tilflukt i Oslo, hvor han jobbet som bridgeinstruktør og hjalp norske talenter i sporten.
Da Tyskland okkuperte Norge under andre verdenskrig, håpet Jellinek at norske myndigheter ville beskytte ham, men han ble arrestert natt til 26. oktober 1942. Han ble internert i Berg fangeleir og senere deportert til Auschwitz med DS «Donau», der han ble drept i januar 1943. Til minne om ham ligger det i dag en snublestein i Rosenborggata 15 i Oslo, en stille påminnelse om hans skjebne og hans betydning både for bridge og de menneskene han berørte i Norge.
Jeg skulle ønske at jeg oppsøkte denne informasjonen på egenhånd, og at jeg ikke fant ut av det ved en tilfeldighet for noen måneder siden da jeg leste om Jellinek sitt liv i en artikkel fra Dag og Tid. Det var en pussig opplevelse som det er vanskelig å kondensere ned til noen få ord.
På den ene siden følte jeg en hvis glede over å ha lært noe mer om nabolaget jeg bodde i. Jellnik hadde levd et rikt liv, brått avsluttet, bare noen meter fra leiligheten jeg og min kone fikk vårt første barn i. Men det var også en følelse av flauhet over at jeg ikke hadde oppsøkt denne informasjonen på egenhånd, men hadde snublet over den, for å si det slik.
Misforstå meg rett: uretten som ble gjort mot jødene av fascistene er av en skala som gjør det umulig for enhver å være klar over all urett som ble gjort. Jeg vil nødig skamme dem som ikke kan alt om alle som ble berørt av nazistenes og deres støttespilleres industrielle ondskap. Ikke alle kan ha en doktorgrad i jødisk historie.
9 og 10 november markerer vi Krystallnatten. Denne dagen er det ekstra viktig å bemerke seg ens egen ignoranse og kanskje gjøre, hvis du har tid, en ekstra innsats for å lære noe om de som før trasket i de samme gatene som deg og meg.
Snublesteinene er der for å minne oss på dette. At menneskeliv ble brått revet vekk bare fordi de tilhørte en annen tro og etnisitet.
Slik som de blir i Gaza.
Jeg er verken jøde eller muslim, palestinsk eller israeler. Men jeg er en av dem som gjerne vil lære mer om verden rundt meg slik at min ignoranse i det minste ikke gjør situasjonen verre. Og jeg vil ikke kreve av dem som sørger og minnes de døde å gjøre det for meg.
Som en som sterkt stiller seg imot Israel sitt folkemord i Gaza, er det viktig å understreke at opposisjon mot Israel sin høyreekstreme regjering og deres krigsforbrytelser ikke utelukker støtte for jøder og motstand mot antisemittisme. Snarere forutsetter motstanden av folkemordet i Gaza nettopp en omfavnelse av tidligere ofre av folkemord, en omfavnelse av jødiske samfunn og blank avvisning av fascisme i alle dens former.
Vi kan ikke la sinne mot en regjering bli likestilt med antisemittisme og hat mot jøder. Det er ikke de som slipper bombene.
Det er en synagoge cirka femten minutter gange fra Rosenborggaten. I hele min tid i Oslo var det alltid plassert store betongblokker rundt den for å forhindre kjøretøy tilgang til tomten, samt utstasjonerte politibiler for å passe på. Hver gang jeg gikk forbi var dette tilfelle. Jeg blir kvalm av å tenke på at dette er nødvendig, også i Oslo. Har vi ikke lært noe?
Antisemittisme har dessverre økt. Og dessverre så viser forskning at hvis en jøde oppleves som å ha en sterk tilknytning til Israel, øker risikoen for å bli utsatt for angrep betraktelig. På landsnivå ser vi at negative holdninger mot Israel og en større andel muslimske innbyggere bidrar til en økt risiko for angrep mot jøder, noe som peker imot en ny type antisemittisme i vår tid som ofte er koblet til konfliktene rundt Israel. Når det gjelder frykt, opplever unge jøder mest frykt, spesielt hvis de har blitt angrepet før, og lever oftere i et klima der de føler en konstant antisemittisk trussel, eller har vært vitne til dødelige angrep. Disse resultatene viser hvor viktig det er å forstå hatkriminalitet i lys av både generelle teorier og den spesifikke konteksten som berørte grupper lever i.
Vi kan ikke la sinne mot en regjering bli likestilt med antisemittisme og hat mot jøder. Det er ikke de som slipper bombene.
I dag har jeg lest mot opp på bridge. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det gjorde at jeg følte meg litt tettere knyttet til Jellinek.
Det er opp til oss å lære om dem som mistet livet sitt til hatet. Det er opp til oss å verne om alle minoriteter og folkeslag, slik at minnene fra pogromen i 1938 fører til lærdom, og ikke en videreføring av hatet.
