Meningen av Vaisakhi?

Basert på månekalenderen, faller Vaisakhi tradisjonellt på 13/14 April. Vanligvis feires helligdagen den 14.April, Vaisakhi anbefaler alle Sikher til å forplikte seg til å følge en sti av åndelig levemåte. I følge Sikh tradisjon, er denne forpliktelsen et ‘GURU-Sikh’ (lærer-student) forhold. Sikh Guruer var utmerkede lærere som praktiserte Sikh-verdier slik som tilbedelse, arbeid, og uselvisk tjeneste for menneskeheten. Deres studenter var Sikher som valgte å følge troen og praksisen til sine Guruer.

Sikhisme, på nesten 500 år, er en ganske ung og ny religion. Mange betrakter Guru Nanak (1469-1539) som dets grunnlegger, som også statuerte ‘det er ingen Hindu, der er ingen Muslim’. Skapelsen av nasjonen som fulgte ham ga Sikhene for første gang en kollektiv identitet og et felles formål — noe som også gjelder den dag idag.

Mange av idealene og verdiene som Vaisakhi består av (slik som tilbedelse av Gud, sannferdig levemåte, hardt arbeid, likestilling av menneskeheten, hjelp og medlidenhet til de trengende, håp og kjærlighet, og forkastelse av kaste systemet) kan trekkes tilbake til grunnleggeren av Sikh religiøs tradisjon, Guru Nanak. De ni profet-lærerne som lykktes i å følge Guru Nanak, enhver av dem skapte enestående tradisjoner og institusjoner innenfor Sikh religion, ved å forsterke disse idealene.

Guru Nanak’s budskap var like ukomplisert som det var direkte. Han sa at det finnes bare en Gud, som ikke er født, evig og udefinerbar men den eneste raliteten. Han fremhevet at den eneste måten å nå Ham på er å adlyde Hans orden under veiledning av en Guru. Før han døde i 1539, utnevnte Guru Nanak hans disippel, Guru Angad Dev (1504-1552) som hans etterfølger, og etter tur valgte Angad hans disippel Amar Das til å være den tredje Guru. Guru Amar Das valgte sin svigersønn Ram Das til å være hans etterfølger, og etter dette ble de siste seks Guruene valgt fra den samme familien av Sodhis.

Disse prinsippene, som ble grunnlagt av Guru Nanak, ble styrket av hver av hans etterfølgere. Som resultat av dette, har hver forbigående Vaisakhi vært stadig mer signifikant da Sikhene feirer deres tro på Gud, øker og styrker deres innsats til å oppnå dets prinsipper, og forfrisker deres mot til å bekjempe urettferdighet og undertrykkelse. Dette nådde et høydepunkt på den historiske Vaisakhi i 1699.


Skjønt Guruer før Guru Gobind Singh kjempet med å spre budskapet til deres religion, har Sikhisme i det store og hele forblitt i Punjab. Med tanke på at to av deres tidligere Guruer ble torturert og drept for deres tro, oppfordret Guru Gobind Singh Sikh fellesskapet til å forsvare seg mot angrep og fiendskap. Det var dette ropet om forsvar som hjalp dem til å omdefinere Sikhisme som en militær og politisk kraft i tillegg til en religiøs tro.

På Vaisakhi dagen i 1699, samlet tusener av mennesker seg til ære for Guru Gobind Singh. Med sverdet i hånden, spurte Guru Gobind Singh hvilken Sikh før hans tid var villig til ofre sitt liv for sin tro.

Da en mann tok et steg frem ble han straks ledet inn til Guru’s telt. Da Guru Gobind Singh kom ut av teltet en liten stund senere bar han på et sverd med rennende blod. Han spurte det samme spørsmålet fire ganger til, og hver gang kom han ut av teltet med et blodig sverd. Hver mann som hadde trådd frem var fra fem forskjellige kaster og fra forskjellige deler av India.