Assad Nasir
Mangeårig samfunnsdebattant, forfatter og lærer
«Selv om unge norsk-pakistanske jenter ikke drar på byen, har de nok av andre arenaer å henge på.»
«Miriam begynner med å fortelle at han går på skolen hennes. De hadde sett hverandre i gangene, men aldri snakket sammen.»
«De fleste jeg har snakket med sier at jakten på et bedre liv har vært vellykket»
Norsk-pakistaneres bruk av hjemmet handler kanskje mer om kvinnekultur og arbeiderklassekultur enn om forskjeller mellom land, skriver Assad Nasir i dette innlegget.
Hvis en nyhetssak om minoriteter er positivt vinklet legger mediene fokus på at de er norske, skriver Assad Nasir i dette innlegget.
Kanskje vi skulle kalle våre folkevalgte «tillitsvalgte», ikke «representanter» – for at de ikke så lett skal glemme hva de faktisk forvalter, skriver Assad Nasir i dette innlegget.
Finnes det en egen norsk-pakistansk kultur og identitet?, spør Assad Nasir.
Nasjonalforsamlingen bør speile befolkningen. Der har partiene en jobb å gjøre, og den kan de starte med nå, skriver Assad Nasir.
– Vi vet at rasisme og diskriminering finnes på arbeidsplassen, på utesteder, i boligmarkedet, i møte med politi og utlendingsmyndigheter, hos legen og i klasserommet, men hva gjøres med det?, spør Assad Nasir.
Er nøytralitet i det ytre en forutsetning for å utføre et stødig arbeid? Hvis politiet selv skal reflektere samfunnet, er det kanskje ikke så dumt med en og annen hijab, sier Assad Nasir.