Henrik Kreilisheim
Dolatmand, som trakterer over 50 instrumenter, har blitt dekorert av Jaques Chirac og som har reist på 80 større turnéer over hele verden, er berømt for sitt arbeid med å bevare den tadsjikiske folkemusikktradisjonen Falak. Han har også bidratt til at tradisjonen med å synge Rumis tekster er holdt i hevd. Her ser vi en av bandets musikere i aksjon under en konsert i Oslo nylig, i forbindelse med Rumifestivalen.
Feiring med innhold: Dyp konsentrasjon på rap- og sangverksted med åpent studio torsdag forrige uke. Dette var en av mange aktiviter i forbindelse med Antirasitisk Senter sin jubileumsuke. Senteret fyller i disse dager 30 år. FOTO: Henrik Kreilisheim
Oslo byarkiv har laget en utstilling og et 64-siders hefte som gir et spennende innblikk i livet i og rundt innvandrerorganisasjoner. Utgangspunktet er deres egne arkivkilder og fortellinger. Oslo er Norges største innvandrerby. I 2007 har hver femte osloinnbygger multikulturell bakgrunn. Inntil nylig var dét lite synlig i arkivene. Fremmedarbeiderforeningen, Pakistan Workers Welfare Union, Nordic Black Theatre, Kampen kolonial, Ruth Reese og mange andre, alle har de satt spor etter seg som nå er vel bevart i Byarkivet. Det handler om å bli del av den kollektive hukommelsen og samfunnets historie. Arrangørene uttaler at Arkivinstitusjonene skal være demokratiske institusjoner som alle har rett til å bruke og finne relevant informasjon i. De håper å kunne bygge opp under en identitetsfølelse og legge til rette for kulturmøter mellom majoritets- og minoritetsbefolkning i Oslo. I Spor etter oss vises et utvalg av kilder som har blitt samlet inn i perioden 2004-2007 og kunstverk rundt temaene Minner og Den som ikke finnes i arkivet finnes ikke. Utstillingen ble åpnet 24. mai og er tilgjengelig for publikum fra 25. mai til 26. juni, og finner sted på IKM Internasjonalt Kultursenter og Museum, Tøyenbekken 5.
Det nærmer seg 17. mai, og våren har kommet for å bli. Her poserer Margrethe Sandvand med en egendesignet norsk/koreansk bunad foran slottet. Bunaden blander elementer fra både norske og koreanske nasjonaldrakter. Drakten har ikke blitt godkjent av bunads-politiet Husfliden, men representerer likevel et friskt blikk på betydningen av nasjonaldrakt og nasjonal kultur. Drakten ser i hvert fall ikke ut til å mangle noe på det estetiske. Nasjonaldagen bør i våre dager være en dag hvor kulturelt mangfold også skal feires.
Trompetmannen kalles han. Av og til finner vi han i de mest travle gatene i Oslo og spiller trompet. Han står alltid på toppen av noe for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Vi vet ikke hvem han er eller hvorfor han gjør det.Øyeblikket 04 2007