Leder

Utrop presenterer i dette nummeret det som så vidt vi vet er første kvantitative undersøkelse om homofile innvandrere. Tallene vi har kommet fram til er ikke basert på et representativt utvalg, men kan likevel gi interessante indikasjoner på hva som er denne gruppens spesielle situasjon og utfordringer.

Sommeren er her, og de fleste har for lengst lagt sine ferieplaner. I Norge fylles hytter ved sjø og strand, i skog og på fjell med glade ferierende. Også minoritetsbefolkningen har sine feriehjem. De med pakistansk bakgrunn skiller seg klart ut i så måte. 23 prosent eier jord i opprinnelseslandet. De neste på statistikken er serbere og tyrkere, hver med 13 prosent.

Foreliggende utgave av Utrop tar for seg helsespørsmål. Forskning og erfaring viser at Norges flerkulturelle befolkning har en meget sammensatt helsesituasjon. Behovet for nyansert kunnskap er åpenbart tilstede både for folk flest og hos helsepersonell.

“Til lags åt alle kan ingen gjera”, skrev nynorskens far Ivar Aasen i sin tid. Et visdomsord som ikke minst kan knyttes til feiringen av Israels 60-årsjubileum.

Hva er et kulturuttrykk? Så grunnleggende bør vi spørre når vi snakker om kulturelt mangfold i 2008. Er det slik at et kulturuttrykk, når man ser det på TV eller er på besøk i et annet land, er noe genuint og spennende, mens når man blir vitne til det i vår eget land er noe påtrengende og truende?

En ny utlendingslov er på plass. For å bedømme den nye loven må vi vekk fra den lite analytiske synsmåten at hvis innvandrerorganisasjonene er fornøyd med loven, er loven bra, og hvis Frp er fornøyd med loven, er loven dårlig – eller omvendt.

Utrop presenterer i foreliggende papirutgave en rekke artikler om utdanning. En fundamental rettighet som fører til personlig og samfunnsmessig utvikling er nettopp retten til utdanning. Har de mange tusen som kommer til Norge i voksen alder denne retten i tilstrekkelig grad?

Et uttalt mål for Utrop er å synliggjøre personer med minoritetsbakgrunn i media og den offentlige debatten. De siste ukenes hendelser og debatter har vist at personer med innvandrerbakgrunn kan skape overskrifter i norske aviser, ikke bare i negative sensasjonssaker.

Det spås av kommentatorer at den viktigste følgen av Manuela-saken vil være at det blir vanskelig for andre med minoritetsbakgrunn å få tilgang til høye stillinger med stort samfunnsansvar.

Det spås av kommentatorer at den viktigste følgen av Manuela-saken vil være at det blir vanskelig for andre med minoritetsbakgrunn å få tilgang til høye stillinger med stort samfunnsansvar. På sett og vis er dette riktig.