Leila Feratovic
Da "I morgen vi ler" ble utgitt i mai, var anmelderne opptatt av sladderkultur og sosial kontroll. Forfatteren selv mener at boka først og fremst er en oppvekstroman om å stå foran viktige livsvalg.
Hver sommer opplever hjelpeapparatet stor pågang av ungdommer som er redde for å reise til opprinnelseslandet på grunn av tvangsekteskap. Leder i organsisasjonen SEIF mener at det er viktig at minoritetsungdom får flere lavterskeltilbud der de kan søke hjelp.
Muslimske kvinner er mye mer mangfoldige enn det mediene skal ha det til, mener forsker Margaretha A. Van Es.
Han har skrevet bok om oppveksten som kurder i Iran. Gjennom boken håper han å lære folk i Norge om situasjonen til kurderne.
Sandrina Sandell vil at barnevernet skal drive mer med forebyggende arbeid enn brannslukking.
Selv om mye statistikk forteller at etterkommere av innvandrere gjør det bra i arbeidslivet, er det fortsatt usikkert om de vil ta igjen etnisk norske på arbeidsmarkedet.
Shazia Sarwar jobber i VG, og har vunnet flere utmerkelser for sin journalistikk.
I det dypt religiøse landet India er det fortsatt plass til og behov for ateisme, mener Vikas Gora fra Atheist Centre i India.
Er det mulig å drive en debatt om religion uten å krenke og polarisere? Vi utforsker emnet med noen av dem som deltar i debatten.
"Cultural appropriation" har blitt et mye brukt begrep i anglo-amerikansk debatt om det flerkulturelle. Men de som oftest taler høyt om kulturelt eierskap og tyveri, er ikke nødvendigvis flertallet i en minoritet, men selvutnevnte vaktbikkjer eller talspersoner, skriver Utrops Leila Feratovic.