Liban Mahamed

Skjønnheten i livet mittdu gråt og hyltegråten din nådde himmelentårene dine farget månensorgen din skremte sola smerten din fikk jorda til å sprekkefjellet falt sammen av skrikene dinealt levende fryktet, havet flyktet fra sinnet dittmin ravnsvarte skjønnhet om det var mulig å gi deg en hjelpende håndom det ga håp å...

Elvene svelger altjorda kollapser, steiner faller nedover fjell raser i biter  planter visner, løv blir hardere enn noensinne de kryrmper av seg selv vind, orkan, regn, lyn elvene svelger alt

du drepte uten å blunke du tok et dypt trekk av pusten og dro i avtrekkeren kulen kom direkte mot hjernen skallen sprakk og blodet sprutet slik ble alt sammen revet i filler men hvor var barmhjertigheten din?

jeg vil verken snakke eller spise ei heller helle i meg en drink jeg skal være våken hele døgnet og vil aldri lukke øynene mine for jeg vil vente på deg   om hele jorda bombes om verden deles i to om jeg lider helt alene vil jeg fortsatt vente på deg   dagene kan være lange kvelden synes aldri...

Savner dere, Utøya nå står navnet deres skrevet på himmelennå skinner sola bare for derenå beveger skyene seg etter derenå har naturen pyntet seg for deres gledefra toppen av fjellene sendes signaler om dereregn faller ned og skaper fred for derelufta bringer alt godt til derelivet er vakkert hos dere,...

Ellers takk i livet vil jeg alltid klare meg alene uansett lever jeg bare én gang det er best å gjøre det rette valg mine er allerede tatt selv om folk baksnakker meg vil jeg leve med skjebnen min og vil prøve å være sterk nok en liten tåre, en synlig svakhet fra meg om jeg bli trøtt...

døden avsluttes aldri den etterlater seg alltid spor historier som fortelles bilder man minnes lys man tenner bønner man ber arven man bevarer etternavn som knyttes i virkeligheten er døden usynlig men synlig i drømmene våre selv om vi ikke ser dem selv om de er evig fortapt lever de i bunnen av sjelene våre og har en trygg plass i hjertet...

vi står i en kø, altfor lenge venter på at det skal bli vår tur, én etter én, dag etter år ei dør åpnes og man stenges inne uten å vite hvorhen man går inn den som går inn, kommer aldri tilbake og ingen av oss her ute vet hva som skjer der vi venter...

Sistemann all tvil forsvant da sola skinte over oss og hindret sjenansen i øynene våre blomstene har åpnet seg til vår ære og duften gjorde oss intime folk jublet på våre vegne de la merke til kjærligheten som kom fra oss vær så snill å ikke mistenkeliggjøre forholdet vårt nå la oss røre ved hverandre la meg kjenne deg...

sinnet skapte hetshetsen tente ildilden ødela våre verdierrøyken tok over og vi ble ristet av redselOslo ble snudd på hodetterror rammet oss hardtsorgen ble enorm, hjertet bløddesavn og tristhetord ble fattigemen vi tok vare på hverandreog lærte oss hva det vil si å savne noen