Naushad Ali Qureshi

Så har sommeren forlatt Norge, livet nærmer seg det normale: kulde, snø og is. Denne sommeren fryktet mange den såkalte svinneinfluensaen. Det er fortsatt stor angst for at svineriet skal utvikle seg til en pandemi blant mennesker. Det viser seg at Norge har mer enn nok vaksine mot svineriet...

Som kjent er 1. mai arbeidernes internasjonale solidaritetsdag. På arbeidernes dag er det tradisjon i Norge at de som taler på Youngstorget i Oslo oppfattes som hovedtalere på dagen. I år var det landets stats- og finansminister som brukte denne talestolen på dagen. I og med at det...

Årets korteste måned har vært rik på begivenheter. Sjefen for Norges Bank holdt sin årlige tale og budskapet er klart: ytterligere elendighet kan ventes før det blir bedre – hvis det blir bedre. De som er nederst i hierarkiet må forberede seg på mer elendighet. 

I likhet med de fleste land rammes også Norge stadig hardere av økonomisk krise. Ikke bare banken, børsen, men også mellom politiet og ungdom med minoritetsetnisk bakgrunn. Tillittskrisen.

Vi går utvilsomt mot en tid hvor pakkene vil få sentral plass i de fleste menneskers liv her i landet. Det gis og mottas pakker – masse pakker.

Bokseren Mohammed Ali uttalte for omtrent femti år siden at alt som verden lærer å like er hvitt og alt som vi lærer å bli redd for er svart – pent er hvitt og stygt er svart.

Jeg må innrømme at det er blitt mye reising med tog i det siste. Noen ganger tar jeg meg tid til å høre på hva som ropes opp på høyttalerne i togene. Særlig når togene senker farten er det ofte spennende å vite hva grunnen kan være. Som regel annonseres det enten at ’vi er stanset for å vente på passerende tog’ eller at ’vi må vente på kryssende tog’ og andre ganger ropes det opp at ’vi venter på møtende tog’.

Hver gang jeg skriver denne spalten ringer jeg til spåkoner. For meg holder det ikke bare med én, men fire. I følge gammel tradisjon har muslimer lov til å ha fire koner, om det skulle være nødvendig, i vanskelige tider trenger en som kjent rikelig med trøst.

Av og til lurer jeg på om det finnes noe holdbarhetsdato for politikere? Ikke lett å svare på. Kanskje er det lettere å svare på hvorfor avgåtte politikere plutselig, i sine gamle dager, begynner å bry seg om underprivilegerte grupper og har så balanserte holdninger til verden, mennesker og politikk? Kan det skyldes visdom, som etter gammelt ordspråk, kommer av alderdom? Eller er det rett og slett det faktum at de ikke lenger har makt til å styre?