Kunstutstilling – Kari Glomsaas

Gjennom en periode på rundt ti år tegnet jeg portretter i kull og pastell av afrikanere jeg møtte i Norge – for det meste i Oslo. Jeg har alltid vært glad i å tegne portretter, men det har ikke alltid vært like lett å finne gode modeller som er tålmodige nok til å sitte rolig i opptil 20 minutter av gangen.

I en periode med mye negativ omtale av afrikanere i pressen ble jeg opprørt med tanke på hvor mange flotte afrikanere jeg hadde møtt og som ikke fikk plass i offentligheten. Mitt bidrag til et mer nyansert syn ble en portrettserie hvor folk selv valgte hvordan de ville presenteres, med navn, yrke og opprinnelsesland. Jeg vil gjerne takke alle dere som ga av deres tid og tålmodighet til dette prosjektet.

Portrettene ble vist på CAK – Center for Afrikansk Kulturformidling i Oslo i 2005 og en utvidet versjon i Sandefjord kunstforening i 2007. Enkeltarbeider ble vist på BOA, Billedkunstnerne i Oslo og Akershus, under temaet ”Norge i Verden – Verden i Norge”, i ”Internasjonale krysninger” i Mangfoldsåret 2008, og på Romeriksutstillingen. Til sist ble sju store portretter i pastell vist i Glassgangen på Rikshospitalet. Flere ganger opplevde jeg at folk hentet seg en stol og ble sittende lenge og se på bildene.

På tross av positiv respons fra publikum viste det seg vanskelig å få utstillingsplass til portrettene i kunstforeninger og andre naturlige utstillingssteder. En gjennomgående reaksjon var tvil om det var politisk korrekt av meg som norsk potet å tegne og stille ut portretter av afrikanere.

Nå 15 år seinere uttrykkes tvilen enda sterkere, i lys av en utvikling som har sett afrikanere og norskafrikanere som i stor grad har klart å trenge igjennom den norske lydmuren og presentere seg selv med myndighet og styrke. Mitt svar er at selvrepresentasjon er viktig, men like viktig er det at vi våger å se hverandre, å anerkjenne hverandre, i et flerkulturelt samfunn.