Musikken hans er varm og imøtekommende, munter, melankolsk og livgivende som vann i ørkenen.
At han skulle bli musiker, var ingen selvfølge for den unge Salif. En ting er at han ikke er av griot-slekt, som ifølge vestafrikanske tradisjoner er de som skal forvalte og utøve sang og musikk. En annen ting er at han er født albino. Men landsbyens åndelige leder, som spådde at denne “byttingen” en gang skulle bli berømt, viste seg å få rett. I dag er Keita en merkestein innen vestafrikansk musikk.
Salif Keitas karriere som musiker vil alltid være preget av at han er av kongelig familie. Han kan følge sine aner helt tilbake til Soundjata Keita som grunnla kongedømmet Mali i 1240. Det har derfor aldri vært enkelt for Salif Keita å begrunne det totale bruddet med tradisjonen han foretok da han bestemte seg for å bli musiker. Kanskje har det noe å gjøre med at han er albino, han var en outsider i utgangspunktet. Han hadde egentlig planer om å bli lærer, men på grunn av vanskeligheter med å få jobb ombestemte han seg. At en mann av kongelig familie begynte som musiker i Mali på 60-tallet, førte til en storm av protester, og Salif Keita ble utvist fra skolen.
