- En reise tilbake til mitt opprinnelige fødeland - 31.05.2007
- Fortsatt rasisme i 2007 - 24.01.2007
Marie, en jente på nitten år sitter i stolen foran meg og smiler. Marie er opprinnelig fra Sri Lanka, men ble adoptert og kom til Norge da hun var seks uker gammel.
I dag er adopsjon noe helt normalt, men for nitten år siden, da Marie ble adoptert var det ikke så vanlig og spesielt ikke på det lille stedet som hun kommer fra.
På fjortenårsdagen reiste hun og foreldrene til Sri Lanka på ferie for å oppleve det landet som hun en gang ble født i.
– Det var veldig spennende og et utrolig fint land, men dette var ikke et sted som jeg kunne kalt mitt hjemland. Jeg er like mye norsk som andre, selv om ikke alle deler mitt syn der siden jeg er mørkhudet.
Opplevd rasisme
Marie har opplevd rasisme fra mange mennesker opp gjennom årene, og hun kan bekrefte at slike ting sitter igjen.
– På barneskolen var jeg den eneste mørke, det samme på ungdomsskolen. Jeg fikk alltid spørsmål om hvorfor jeg var så brun, eller stygge slengkommentarer. Dette gjorde at jeg ikke følte tilhørighet noe sted, og jeg begynte på denne tiden å prøve å komme i kontakt med folk som hadde samme farge som meg. Jeg tenkte at da ville alt gå bra.
Marie kom i kontakt med noen mennesker fra samme opprinnelsesland som henne og hun fant dette kjempespennende og veldig interessant. Hun har mange venner fra dette miljøet i dag, men etter mange negative opplevelser er hun forsiktig med å bli kjent med nye mennesker.
–Jeg har absolutt ikke noe i mot noen mennesker. Det er kjempespennende å bli kjent med nye mennesker, uansett farge, religion eller kjønn. Jeg tenker at alle har noe å lære hverandre, men akkurat i noen situasjoner her ble det litt krasj. Det er det som er så dumt med oss mennesker. Vi har en dårlig opplevelse med ett menneske, også tenker vi ofte at alle er slik.
– Jeg er norsk
Marie opplevde at de nye menneskene hun ble kjent med på Sri Lanka forventet at hun skulle oppføre seg som en ”ordentlig” jente. De syntes at det var rart at Marie gikk i en kort topp eller at hun pratet med gutter. For Marie var en kort topp eller å ha guttevenner normalt, men i deres øyner var det noe som ikke stemte. Slikt skal ikke jenter gjøre, i følge dem.
–Vi har heldigvis ordnet opp i dette i dag, og jeg har sagt klart fra om at jeg er norsk og må få leve mitt liv slik jeg vil leve det. Disse menneskene har skjønt dette nå og godtar det.
Det som sjokkerer Marie er at det i år 2007 eksisterer så mye rasisme som det gjør.
Hun opplever stadig at mennesker spør henne på jobbintervju hvor hun opprinnelig er fra eller mennesker som ser stygt på henne og kommer med kommentarer.
–Som sagt mener jeg at alle har noe å lære fra hverandre og at frykten for noe som er annerledes enn en selv går på uvitenhet. Men jeg håper for fremtiden at en tar mer tak i rasisme og spesielt at hver enkelt skole tar rasisme seriøst.
