Av tittelen på denne teksten har du sikkert forstått hva jeg mener om det. Resten av teksten skal jeg bruke til å begrunne mitt syn.
I vår moderne tid er politikere blant dem, sammen med musikere og forfattere blant annet, som er avhengig av omtale i mediene. Og da helst god eller positiv omtale.
For å kunne forholde seg til mediesamfunnet går politikere på kurs. Mediekurs, debattkurs, retorikkurs, ja til og med lederkurs.
Politikere læres opp til hva de skal si, hvordan de skal si det og når de skal si det. Og siden alle går på de samme kursene, og lærer det samme, blir alle mer og mer like i formidlingen av politikken.
Hvordan politikk skal formidles og diskuteres blir profesjonalisert, noe som kan føre til at for ”folk flest”, som ikke har en medierådgiver, kan det hele bli kunstig og unaturlig.
Dette kan være noe av grunnen til at ungdom, blant annet, synes politikk eller politiske diskusjoner blir trauste og kjedelige.
