- Danser for livet - 07.11.2007
- De gode tingene i livet er gratis! - 01.11.2007
- Politirasisme på fremmarsj - 04.10.2007
DVD
“VILLDYR”
“Villdyr” (The Wild), er Disneys 46. klassiker og viderefører en filmserie som består av en de velkjente og populære filmene ”Snehvit og de syv dvergene”, ”Skjønnheten og Udyret”, ”Aladdin” og ”Løvenes konge”, for å nevne noe. Dette er riktignok den andre klassikeren i 3D, i motsetning til tidligere, da filmene har bestått av håndtegnet animasjon. Filmen handler om unge Rikard, en løveunge som ønsker å leve opp til forventningene som faren hans, Samson, som alle i dyrehagen ser opp til. Derfor drar han ved et uhell med en container til Afrika – og følgende etter kommer Rikard, sammen med dyrevennene sine. ”Villdyr” er en av de morsomste Disney-klassikerne på lang, lang tid og det starter riktig, riktig bra. Filmen er til tider svært velregissert og har gode replikker med svært gode skuespillere – både på norsk og engelsk. Likhetene mellom ”Villdyr” og ”Madagaskar” er påfallende, men Disney har laget en langt bedre og morsommere historie. Dette blir på en måte ”Løvenes konge” som møter ”Madagaskar”, og animasjonene er så å si perfekte, musikkvalget er kjempebra, men hva er det da som egentlig kan gå feil?
Den første halvdelen er en ren fryd, men så kommer det ulogisk inn – dyr som beveger seg ubemerka gjennom New York, og havner på en egen båt, som reiser fra det ene kontinentet til det andre. Bøfler som har makt over løver, hører heller ikke med til det mest logiske. Det som skal være hovedpersonens store fiende, blir bare latterlig og tragisk. Kanskje er det vel noe med at en film faktisk skal være sånn – at de mest utrolige ting skal skje, men dessverre. Jeg biter ikke på det. Etter dette tror jeg ikke på historien, og alt blir for romantisk på slutten, at det er til å spy av. En superharmonisk tilstand der alle blir venner. Dette er velkjente klisjeer som ødelegger enhver film.
Hvor er de gode historiene, Disney? Hvor er eventyrene? Og hvor er originaliteten filmene deres har pleid å ha? Dette er nok det eneste selskapet som lanserer filmene sine som klassikere, uten at de egentlig er det. Jeg har ikke sett en riktig god Disney-klassiker siden ”Tarzan”. DVD-produksjonen er heller ikke på langt nær så god man pleier å lage.
”REPRISE”
Kritikerne har kalt dette noe av det beste innen norsk film noensinne, noe de sier om nesten hver eneste norske film som kommer ut. Denne gangen har de ikke så langt fra å ha rett, for dette er annerledes. Dette er morsomt, dette er trist, og dette er spennende, for ikke å glemme en kreativitet og en nyskapende måte å lage film på, som vi bare tidligere har sett i internasjonal film.
Erik og Phillip er bestevenner og de har begge det felles mål om at de ønsker å skrive bøker og dette handler kort og godt om hvordan livet deres som forfattere utarter seg. Filmens fortellerteknikker likner veldig mye på den internasjonale suksessen ”Amelie” av Jean Pierre Jeunet, og det er herlig å se at noen tør å gå nye veier. Denne gangen er det Joachim Trier, og det blir svært spennende å følge hans fremtidige filmer. Ser vi her konturene av den store norske filmskaperen vi har ventet på i over hundre år?
Det er umulig å ikke forelske seg i Viktoria Winges smil og talent, for dette er friskt tilskudd i det som ellers har blitt en klisjeoppvisning av en norsk skuespillerklubb. La oss håpe at Winge ikke faller i samme felle. Positivt er det også at Trier har valgt å la upcoming filmstjerner å prøve seg – og det holder i massevis.
”Reprise” er en film som setter deg i mange stemninger og mest av alt er det en oppvisning av norsk film som kan vise muskler for et internasjonalt publikum!
Musikk
CD-SINGEL:
EMILIA ”VAR MINUT”
Svenske Emilia Rydberg hadde en giganthit i låten ”Big Big World”, da den ble lansert i 1998. En ganske enkel og grei låt som handlet om det å være en liten jente i en stor verden. Den lå hele 18 uker på de norske hitlistene og erobret førsteplassen i tre uker. Det var ni år siden. Nå er Emilia tilbake eldre, klokere − og på svensk. ”Var minut” er en poplåt om tapt kjærlighet, opprinnelig en poplåt av Danmarks Søren Poppe. Emilia har tatt den som coverlåt og oversatt den til svensk – og det lyder bedre enn originalen. ”Var minut” er et nydelig stykke sentimental popmusikk og viser at Emilia igjen kan erobre hitlister – kanskje skulle hun ha gjort den på engelsk også?
Jeg gleder meg til albummet ”Små ord av kärlek”. La oss håpe den kommer til Norge også!
