Det er vel en av de få diskusjonene som virkelige setter sinnene i kok hos enkelte folk. Men jeg må si at det er litt rart at vi må lære to skriftmål, når vi strengt tatt kan klare oss med en av dem.
I Oslo blir det gjort forsøk med valgfri sidemål. Nynorsktilhengerne liker ikke det, og det kan jeg skjønne. De har jobbet, og jobber fortsatt, for at det skal bli mer nynorsk. Ære være dem for det. Men…
Med fare for å få nynorskfolket på nakken erklærer jeg herved at jeg er for valgfri sidemål, til tross for at jeg studerer nordisk ved Universitetet i Oslo. De som har bokmål som hovedmål bør kunne velge bort nynorsk, og de som har nynorsk som hovedmål bør kunne velge bort bokmål.
Mitt fremste argument for dette, og for så vidt det eneste, er at Ivar Aasen selv ønsker ikke å påby eller påtvinge noen å lære seg og bruke nynorsk, som på hans tid ble kalt landsmål. Aasen har skrevet: ”…man skulle oppmuntre til dens bruk (landsmål Red.anm.), men ellers la enhver bruke det nye eller det gamle etter eget godtbefinnende.” (Aasen, sitert i Almenningen, 2002:68, skrevet om til dagens normal).
Altså, i Ivar Aasens ånd bør sidemål gjøres valgfritt.
