- Oppfattet av en kritthvit nordmann i rød kjeledress - 31.05.2007
Min erfaring fra de festene jeg har vært på, er at mesteparten av russen ikke gjør særlige overtramp. I min klasse og omgangskrets er alkoholforbruket forholdsvis lavt og respekten for loven høy. Jeg har ikke hørt om noen fyllekjørere, eller personer som har gått aktivt inn for å bryte noen lov. For meg virker det rett og slett ikke som om den jevne russ mener han har rett til å heve seg over lovene; aldri har jeg hørt strofen “vi kan jo gjøre det, for vi er jo russ!”.
Likevel kan man lese bekymringsmeldinger i avisa om den skrekkelige russen, og det har stort sett vært på grunn av faktiske ting enkelte har gjort. La oss ikke stikke det under en stol: tidligere og årets kull har gjort mye for å få et dårlig rykte. Det understøttes av avisene og politiet, som generelt er dårlige til å gå inn i det som kalles “dialog”.
”Jeg vet hvem du er”
Det har skapt en oppfatning blant mange om hva det vil si å bære en rød kjeledress. Jeg merker selv at blikkene som kastes mot meg inneholder en anelse “jeg vet hvem du er, og alt du står for”, men verst syns jeg fordommene sitter hos de politifolkene jeg har vært i kontakt med i løpet av de siste ukene.
Under en utendørsfest et stykke utenfor byen var det i ferd med å oppstå slagsmål mellom noen rød- og blåruss. Da jeg så hva som kunne være under oppseiling, ringte jeg 028000 for å gi dem en mulighet til å komme tidlig og derved forebygge vold. Jeg har sjeldent vært så sjokkert som jeg var etter å ha lagt på den telefonen: personen på den andre siden av røret behandlet meg med en uhørt umyndiggjørende innstilling, og virket på ingen måte å ta meg seriøst. I stedet for å takke for tipset, fikk jeg beskjed om at hvis jeg var der når kampen eventuelt startet, kunne jeg ringe 113.
Bryske politimenn
Da jeg var i byen en dag sammen med noen venner for å utføre en rekke krav, så vi en politibil. Selvsagt ville vi forsøke å sette på en L-lapp. Da jeg nærmet meg bilen, hørte jeg en brysk stemme rope på meg bakfra: “Om du gjør det der, skal jeg sørge for at du får alvorlige problemer!”. Jeg spurte hvilken lov jeg eventuelt ville bryte. Etter at jeg hadde stilt spørsmålet tre (!) ganger, slo han fast at det ville være skadeverk mot deres materiell. Det kan godt hende det er dekning i loven for det, og jeg hengte ikke opp lappen, men igjen er det innstillingen jeg ble møtt med som sjokkerer. I stedet for å få en ryddig forklaring av eventuelle følger, opplevde jeg politimannen som til dels truende. Han gjorde selvsagt rett i å hindre meg i å begå et lovbrudd, men måten det ble gjort på, minnet lite om “dialog”.
Etter to slike negative opplevelser, gikk jeg til politihuset for å snakke med en overordnet. Jeg fikk prate med operasjonsleder ved Bodø politidistrikt, og han skal ha honnør for å ha behandlet meg saklig i diskusjonen vi hadde, men han la også til dagen en vilje til å se alle som går kledd i rødt eller blått under ett, og ikke på individuell basis.
Om det er sånn at russen blir utsatt for kraftige fordommer fra både sivile og politi i løpet av de korte ukene feiringa pågår, hvordan er da ståa for personer som ikke ser norske ut hver dag i hele året? Kan russefeiringa si oss noe om hverdagsrasismen?
(Kilde: Mediemakt.no)
