- Nye innvandringsregler og deres betydning - 18.11.2024
- Styrk din tilstedeværelse på nettet for digital vekst med one.com - 18.11.2024
- Hvorfor støtter vi Sofia Rana? - 16.11.2024
Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen har tatt for seg sju aviser gjennom hundre år, 14 avisutgaver per år og sett på pressens dekning av samer, romanifolk og tatere, jøder og innvandrere/flyktninggrupper, og andre lands minoriteter som indianere, afroamerikaner og inuitter. HøyskoleForlaget markerte boklanseringen med paneldebatt i Fritt Ords lokaler i Oslo.
Av avisene som er brukt i prosjektet er Nordlys, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet).
– Det er ikke en debattbok, men basert på forskning og statistikk. Vi har villet sette søkelys på den norske pressedekningen omkring de folkegrupper vi til enhver tid har definert som fremmede inn i et historisk perspektiv, på en systematisk måte.
– Når minoriteter kommer til Norge blir de innlemmet i en slags utenfor-innhegning som det er vanskelig å komme ut av. De er ikke en del av det store kollektivet vi-et, der det til enhver tid har variert hvem som blir inkludert.
– Generelt kan man si at boka handler mindre om minoritetsgrupper og mer om våre egne problemer og fremmedfrykt som stadig har fotfeste i dagens Norge. Men, det blir oppfattet som minoritetenes problemer, ved at vi bruker ord som tar oppmerksomheten vekk fra oss selv, sier Elisabeth Eide.
I tirsdagens debattpanel satt Migrapolis’ Rajan Chelliah, Berit Reisel fra Holocaustsenteret, Thomas Hylland Eriksen og Henrik Lund fra Antirasistisk Senter. De mente det ikke var tvil om at mediene stadig diskriminerer i sitt forhold til de vi oppfatter som fremmede. Tabloidiseringen tillater få nyanser.
– Vi makter åpenbart ikke komplekse saker med tre eller flere motstridende elementer, og velger dermed ofte ett – følgelig det som selger flere aviser, sa Hylland Eriksen, og fikk støtte av Henrik Lund og Rajan Chelliah.
– Ekstreme mennesker og ekstreme situasjoner får størst oppmerksomhet. Jeg skulle ønske avisene var mindre opptatte av det ekstreme, sier Henrik Lund.
– Men i senere tid har vi også sett at representanter fra minoritetene selv er kommet på banen og gir et langt mer nyansert bilde, sier Eide.
– Jo, det er en klar tendens at når en person kritiserer eget miljø, så blir han eller hun nesten alltid tatt godt imot i mediene, sier Chelliah.
– Men jeg synes først og fremst medienes største utfordring er å være mer åpen mot fremmede, også de som ikke blir oppfattet som typisk norske.
