Ved Norsk barnebokinstitutt ble det nylig satt av to studentplasser ved forfatterutdanningen med stipend fra Fritt Ord. Stipendene dekker studentbetalingen for to år. Av i alt 65 søkere hadde sju en fremmedspråklig bakgrunn. I alt tre av disse kom inn blant de femten som ble tatt opp i studentgruppa.
Over 90 % av søkerne var kvinner. De to som får Fritt Ord-stipend har henholdsvis indisk og pakistansk bakgrunn. I tillegg kom en med kinesisk bakgrunn inn på ordinære vilkår. Alle tre er oppvokst i Norge.
Dag Larsen ved Barnebokinstituttet sier til Utrop at han er fornøyd med tildelingene, men at de hadde håpet å få flere søkere.
– Det er ikke lett å få søkere med minoritetsbakgrunn til denne utdanningen. Vi la jo vekt på at søkere til stipendieplassene skulle være fra Asia, Afrika, Midtøsten eller Latin-Amerika. Dette gjorde vi for å understreke mangfoldet, istdenfor å bruke ord som “fremmedkulturell” osv. Av disse var det syv gode søknader, sier Larsen.
– Hva har vært avgjørende ved tildelingen av stipendiene og opptaket av studenter til forfatterutdanningen på Barnbebokinstituttet?
– Vi gikk jo ganske tungt ut for å få formidlet at denne ordningen finnes, delvis via Utrop og Mangfoldårets hjelp. Noe av bakgrunnen for stipendiene var såkalt positiv diskriminering, fordi det rett og slett ikke finnes barneboklitteratur som gjenspeiler mangfoldet blant minoriteter i dagens Norge. Det er jo en rekke språklige endringer og nye måter å bruke språket på blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Denne språklige nyskapingen blir borte i dagens barnebøker. Slik sett definerte vi situasjonen som et litterært problem. For selve opptaket og stipendienes del har det blitt lagt vekt på en ting: litterær kvalitet i de innsendte tekstene. Vi bryr oss ikke om hva man har fått i norsk eller matte, men utelukkende på den litterære kvaliteten man klarer å formidle.
– Hva slags fordeler får man av å ta denne relativt nye utdanningen?
– Vi har veldig gode erfaringer fra i fjor. Først og fremst blir man tilknyttet Barnebokinstituttet og et komplett bibliotek over barnebokslitteratur. Vi inviterer i løpet av et år omkring tyve gode forelesere, og man nyter godt av faglig kompetanse som kan gi viktige tilbakemeldinger. Det er et ganske krevende studium som vi ikke har hatt tidligere. Det har etterhvert blitt åpenbart at det virkelig et behov for en utdanning som tar fagfeltet på alvor. Man lærer mye mer om Barneboklitteratur på ett år enn man ellers ville ha gjort. Særlig lærer man å skape sin egen måte å skrive på, avslutter Larsen.
