- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
– Maman! Hvorfor kan du ikke være normal?
– Hva mener du med normal?
– Som alle andre foreldre. Det var ingen på foreldremøte som snakket så mye som deg. De aller fleste normale foreldre sier ingenting. Hvorfor må du alltid si rare ting?
– Tenker du på skoleuniformen?
– Ja, det òg. Først fikk du alle foreldre til å ta med barna sine på foreldremøte. Så foreslår du, foran alle mine venner i klassen at den norske skolen bør gjeninnføre skoleuniform? Veit du hvor teit det er? Veit du at jeg kan bli omdøpt fra å være den kule til å bli den teite i klassen? Hun med den rare mammaen?
– Stopp nå et øyeblikk frøken. Du glemmer visst hvorfor jeg kom med forslaget?
– Nei jeg husker godt at noen snakket om at ikke alle har råd til å gå med merkeklær. At noen aldri vil bli akseptert fordi foreldrene har dårlig råd og sånt tull.
– Og hva synes du om det Atoosa?
– Jeg gir blaffen i det. Du kan ikke komme med et sånt forslag. Hvis skolen min innfører skoleuniform slutter jeg på skolen.
– Du har nok misforstått dette litt. Ingen kommer til å innføre skoleuniform på din skole fordi at jeg brakte opp dette på et foreldremøte.
– Selv pappaen til han nerden Martin var uenig med deg. Han sa at det er en form for tvang og at vi i Norge vil la barna ha bestemmelsesrett, at disiplin er gammeldags og tilhører land vi ikke liker å sammenligne oss med.
– For det første får du ikke lov til å kalle Martin for nerd. For det andre står jeg på mitt og hvis du ikke helt forsto hva jeg sa kan jeg forklare det en gang til.
– Kanskje jeg ikke vil høre.
– Jo, du skal lytte, tenke over det og komme med dine synspunkter. Da skoleuniformen ble avskaffet i Norge skjedde dette sannsynligvis fordi Norge var et forholdsvis homogent samfunn.
Alle hadde mer eller mindre råd til det samme, og så mer eller mindre ”like” ut. I dag har det norske samfunnet endret seg. Vi har faktisk fattigdom i landet. I tillegg har vi et mangfoldig samfunn.
Dessutten finnes det nesten ingen respekt for lærere i skolen i dag. Elever kan oppføre seg nærmest som de vil. Derfor blir det viktig å ha skoleuniform. Den vil ubevisst fortelle bortskjemte barn som deg at du ikke er i private omgivelser og ikke kan snakke med din lærer på samme måte som med Gita eller Ariel som er dine venninner. Uniformen vil også lette presset fra foreldre som stadig må streve for å skaffe sine bortskjemte barn merkevarer.
Til slutt vil alle skoleelever se mer like ut.
De synlige forskjellene vil minske. I et mangfoldig samfunn som dagens norske er vi nødt til å ha en felles plattform som kan gi dere barna felles identitet.
– Jeg vil ikke være som alle andre. Jeg vil være meg selv. Helt unik.
– Hvordan er du deg selv og helt unik når du og alle dine venninner går med D&G? Hvor unik er du da, frøken? Dette er illusjon.
– Jeg vil ikke høre mer. Du sa jo selv at forslaget ditt ikke kan gjennomføres.
– Jeg sa at skolen din ikke kan innføre dette, men det finnes andre som kan gjøre det.
– Hvem?
– Politikerne.
– Ok. Da skal jeg bli politiker og bestemme at ditt forslag aldri blir gjennomført.
