- Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive - 29.03.2023
- «Ways of Seeing» og Tjønn sentrale under kritikerprisene - 17.03.2023
- – Mediene gjentar feil om Linné-benken på Tøyen - 12.03.2023
Da jeg kom på stasjonen, trakk jeg inn den deilige og friske lufta og tenkte: ”det er digg på landet.” Da møtte jeg min gode grandtante Solveig og ga henne en stor klem. Hun hentet oss på stasjonen og kjørte oss til bestemor og bestefar.
Det var jævlig deilig og bare komme ut fra byen. Koppang er et lite sted med flere butikker, kiosk og kafé, og omringet av skog og fjell. Det er nesten ikke noe eksos der. Bare greie folk.
Da vi kom dit ble jeg og min søster godt tatt imot som vi alltid blir når vi er på besøk. Vi fikk en stor skål med grønnsakssuppe. Det var godt. Søsteren min har sagt at hvis hun fikk lov, ville hun flyttet dit, men det får hun selvfølgelig ikke lov til. Det var koselig å se dem igjen siden jeg ikke hadde sett dem på lenge.
Neste morgen var det selvfølgelig kaffe hos tante Solveig. Klokken halv elleve satt bestemor, bestefar og tante Solveig og snakket om alt mulig mens de drakk kaffe og spiste wienerbrød. Etter hvert våknet også jeg, og da jeg kom dit, snakket de med meg og spurte om litt forskjellig. Jeg fortalte dem at jeg skriver en spalte til Lixom, og de ble stolte av meg.
Senere møtte jeg min yngre og dyreglade kusine. De har en grom og sprudlende hund som heter Gaja. Jeg snakket og lo mye med min yngre kusine – med henne er det alltid noe å le av. Det samme synes hun om meg. Den dagen var vi alle på middag hos tante Line. Vi hadde en hyggelig kveld med god mat for å si det slik. Tanta mi er den mest positive og gladeste personen vi har i familien.
Dagen før vi skulle dra hjem var det filmkveld med godterier hos kusina mi. Jeg, min dyreglade kusine og lillesøstera mi så en svensk film som heter ”Hipp hipp, hora”. Den handler om en jente som får et stempel av noen gutter som hore. Så blir hun utestengt fra alle i klassen, også vennene hennes, siden de var redde for at de også skulle få stempelet ”hora”. Jenta får problemer med helsa si. Filmen var drit bra.
Nå er jeg tilbake til skolen, storbyen og eksosen. Det var forfriskende og deilig med ferie på Koppang, og kan nesten ikke vente til neste gang jeg skal dit igjen og møte familiemedlemmer og slektninger. Det er absolutt ikke kjedelig på landet!
Som alle veit er stereotypen av en farga Holmlia-jente at de skal være urbane, frekke og henge i byen. Nå bryter jeg den stereotypen og sier at ikke alle er sånn. Vi har alle forskjellige sider.
