- Har kristne et imageproblem? - 01.11.2007
- Aldersgrense er fremdeles diskriminering! - 22.02.2007
- Hvorfor aldersgrense, FrP? - 25.01.2007
Jeg har snakka med flere mennesker som umiddelbart assosierer kristne med motstandere av homofile. Dette er historien om en norsk Krf-politiker, den første gjennomførte homoparaden i Latvia og vafler med bismak.
Første helga i juni dro jeg og sju andre ungdommer ned til Riga, hovedstaden i Latvia. Rent geografisk befinner ikke Latvia seg så langt unna oss, Riga ligger omtrent like langt øst som Hammerfest, og flyturen fra Oslo tar cirka halvannen time. På likestillingsfronten ligger Latvia imidlertid et ganske godt stykke unna Norge. Mozaika, den lokale homoorganisasjonen, har forsøkt å arrangere en parade tidligere, men ble i 2005 angrepet av fascister og kristenfundamentalister og i fjor stoppet bystyret den. På grunn av godt arbeid av Mozaika og stort internasjonalt press stilte de latviske myndighetene i år opp med en svær politistyrke for å sikre de som deltok i paraden. Det viser seg nemlig at når det er internasjonale observatører tilstede på slike parader så blir sikkerheten bedre for de som deltar.
Latvia sin økonomi blomstrer blant annet på grunn av økende turisme, og de vil neppe at landet skal fremstå som dårlige på menneskerettigheter utad. Latvia har også en grunnlov som skal sikre demokrati og ytringsfrihet, og da kan man ikke hindre at en veldig usynlig gruppe i landet får lov til å arrangere en parade. Undersøkelser viser at 90 % av befolkningen i Latvia sier at de ikke kjenner noen homofile. Jeg tror nok at mange flere har både homofile venner og i familien sin, men i frykt for å stå frem er det mange som holder kjærligheten sin for seg selv, når de vet hva slags fordømmelse de risikerer å møte.
For de av dere som sett paraden i Oslo, så ville nok paraden som ble avholdt i Riga sett litt rar ut. Politiet mente nemlig at det var for farlig å ha den i gatene, derfor ble den holdt inne i en park. Tenk om man skulle arrangert homoparaden i Oslo i for eksempel Botanisk hage? En absurd tanke, men slik måtte det altså være. Vi gikk dermed frem og tilbake, innegjerda i en park, mens det stod demonstranter utenfor og ropte skjellsord og viste finger`n til oss. Etter at paraden var ferdig var det musikk og taler som stod på programmet før vi skulle ut av parken.
Det skulle imidlertid ikke bli så enkelt. Utenfor stod det nemlig demonstranter og venta på oss. Det finnes en gruppe i Latvia som kaller seg for ”No pride”, som ikke ønsker at det skal komme en parade (pride) til Riga. No pride betyr jo ganske treffende ”ingen stolthet”, og medlemmer fra denne gruppa viste det med å prøve å kaste røykbomber på oss når vi skulle ut av parken. Politiet var heldigvis raske med å ta de som forsøkte å kaste disse bombene, i tillegg til at de hadde busser klar til å eskortere oss ut av byen til et sikkert sted.
Da jeg dro tilbake til Riga på en konferanse i august traff jeg en jente på flyet som skulle på spa-ferie sammen med faren sin. Da jeg fortalte om hva jeg hadde opplevd tidligere i sommer var deres første reaksjon ” er dem kristne der, eller noe sånn”? Det første som dukka opp i hodet deres da jeg fortalte om demonstranter som kaster røykbomber på mennesker pga hvem de forelsker seg i var altså at disse måtte være kristne. Det er nok også en del av sannheten, Latvia er et religiøst land, og flere av medlemmene i ”no pride” er konservativt kristne, mens andre er nazister eller fascister. Kristne kan vel ikke være særlig fornøyd med at det er slike saker folk forbinder religionen deres med?
Tilbake til Norge, i september var jeg i en debatt med Bjørg Tørresdal, som er stortingsrepresentant for Rogaland Krf. Vi diskuterte forslaget om felles ekteskapslov som er sendt ut på høring fra regjeringen. Forslaget innebærer blant annet lik rett til vigsel, like muligheter for å bli vurdert som adoptivforeldre og lik rett til assistert befruktning for lesbiske par. Bjørg kunne fortelle at hun har stått på stand for Krf og delt ut vafler og prata med folk om politikk. Da det kom en ung jente bort for å få en vaffel spurte Bjørg denne jenta om hun visste noe om Krf sin politikk. ”Ja, det er dere som er mot homofile”, svarte hun.
Det er altså det de er mest kjent for blant vanlige folk. Mye av skylden for dette må nok Krf ta selv. Krf var mot avkriminalisering av homofile i 1972, de var mot partnerskapsloven i 1993, og har i tillegg til å hindre formelle rettigheter også sagt mye stygt om homofile opp gjennom årene. De siste årene har Krf omtrent slutta å snakke om at det er umoralsk eller syndig å forelske seg i en person av samme kjønn, istedenfor har de konsentrert seg om å kjempe mot forslaget til ny ekteskapslov. Kanskje fordi de vet at de fleste i Norge ikke tror på dem når de sier at homofile er umoralske og syndige?
Mange tusen barn i dag vokser opp med homofile foreldre, og all internasjonal forskning viser at disse barna har det like bra som alle andre barn. Disse barna har imidlertid ikke de samme rettighetene som andre barn når det kommer til arv, samvær med foreldre og økonomisk sikkerhet. Jeg tror på Bjørg Tørresdal når hun sier at hun mener at homofile er like mye verdt som andre mennesker. Men hvorfor vil hun da ikke være med på å sikre like rettigheter for homofile og våre barn? Er det familieverdier? Krf mener også at ekteskapet kun er mellom en mann og en kvinne. Jeg vil gjerne sette dette i en historisk sammenheng. Under nazi-Tyskland kunne ikke jøder gifte seg med en ”arier”.
Under apartheid i Sør-Afrika kunne ikke svarte gifte seg med hvite. Du har kanskje sett bilder fra toaletter i Sørstatene i USA på 60-tallet, der det står ”Whites only”? Svarte og hvite hadde heller ikke her mulighet til å gifte seg med hverandre. I dagens ekteskapslov står det indirekte ”Straights only”. I partiprogrammet til Krf står det at ”KrF er imot diskriminering av homofile i samfunnet og støtter arbeidet for å bedre de homofiles levekår i Norge.” Jeg lurer på hvor lenge Krf kan leve med denne himmelropende (!) selvmotsigelsen som å si at de er mot diskriminering, og samtidig ekskludere homofile fra ekteskapet?
Dersom kristne ønsker å forbindes med nestekjærlighet og solidaritet istedenfor undertrykking og diskriminering tror jeg det er viktig at de ikke setter en stopper for kjærligheten mellom to jenter eller to gutter, og istedenfor bidrar med å løfte mennesker opp. Kirkens bymisjon og Norges kristelige studentforbund er to kristne organisasjoner som ikke dømmer mennesker ut fra hvem de forelsker seg i. Av alle steder var det også en kirke som sørget for sikkerhet til de som ble angrepet av ”No Pride” i 2005. Kanskje Krf bør legge studieturen til den Anglikanske kirke i Riga neste gang? Hvem vet, kanskje vaflene vil smake bedre også.
